Et norskutviklet DNA-verktøy har gjort det mulig å finne frem til draps- og voldtektsmenn i USA og Sverige, men denne typen analyseverktøy kan ikke brukes av norsk politi.
En åtte år gammel jente ble i 1995 voldtatt på vei hjem fra skolen i Göteborg. Politiet sikret DNA-spor, men fant ingen som matchet DNA-profilen fra åstedet. Først 24 år senere, i 2019, gav en lovendring svensk politi et nytt verktøy; det norskutviklede programmet Familias. Analyseverktøyet gjør det mulig å finne frem til nære slektninger av en ukjent person, basert på hvor like DNA-profilene er.
Fra sønn – til far
Et familiesøk med den ukjente gjerningsmannens DNA-profil i politiets DNA-register over straffedømte, gav politiet en liste over personer som sannsynligvis var i slekt med gjerningsmannen. Øverst på listen var en 30-åring. Ut fra alder og hvor like DNA-profilene var forstod politiet at gjerningspersonen de lette etter, måtte være en far eller en mye eldre storebror. Politiet sporet opp faren, en 58 år gammel mann, og fant at DNA-et funnet på jenta i 1995 samsvarte med hans DNA. Samme år ble mannen dømt til seks års fengsel.
– Om norsk politi har DNA-profilen til en ukjent mistenkt i en sak, vil vi kun få treff i politiets egne registre hvis DNA-et kommer fra samme person. Et familiesøk for å finne nære biologiske slektninger er en mulighet som allerede eksisterer i programvaren norsk politi bruker, men vi har ikke fått grønt lys for å bruke denne muligheten, forteller politiadvokat Leif Morten Eide fra Kripos.
Eide leder en arbeidsgruppe i Kripos som ser nærmere på hvilket potensial et slikt familiesøk har for å løse saker i Norge og om lovendringer må til hvis metoden skal tas i bruk. Nær familie deler mye DNA og vi får alle halvparten av vårt DNA fra biologisk far og halvparten fra biologisk mor.
– Hvem som kan spores opp med denne metoden kan variere noe, men i hovedsak vil det kunne være nær slekt som foreldre, besteforeldre, barn og søsken. Kanskje fetter eller kusine, dersom man deler mye DNA. Hvor mye DNA som deles når man kommer utenfor søskenrelasjonen kan variere, forklarer Eide.
Dersom en nær biologisk slektning til en ukjent gjerningsperson er i DNA-registeret er det anslått at det er 90 prosent sannsynlighet for treff, ifølge Eide.
– Erfaringer fra andre land som utfører familiesøk i politiets egne DNA-registre, viser at i rundt 20 prosent av sakene fører resultatene av familiesøk til opplysninger om en mulig gjerningsperson som kan bidra til oppklaring, sier Eide.
Argentinske barnebarn
Programmet Familias var i utgangspunktet tenkt brukt til andre formål, og har blant annet blitt brukt for å identifisere levninger i massegraver i hele Sør-Amerika, på Kypros og i Spania. Programmet er også brukt til å gjenforene barn med sine familier i Argentina etter at militærdiktaturet fra 1976 til 1983 drepte rundt 30 000 opposisjonelle og adoptert bort barna deres.
– Familias brukes av over 100 rettsgenetiske laboratorier i verden til slektskapsberegninger og identifikasjon ved ulykker, forteller Daniel Kling, forsker ved Seksjon for rettsgenetikk i straffesaker ved Oslo universitetssykehus, som har jobbet med videreutvikling av Familias-verktøyet.
Etter hvert så politiet i flere land at familiesøk var en mulig metode for finne en ukjent gjerningsperson.
– Familiesøk i politiets egne DNA-registre brukes i dag i en rekke land, som USA, Frankrike, Storbritannia, Nederland og Ungarn, forteller Kling.
I likhet med de fleste vestlige land har norsk politi et register med DNA-profiler fra straffedømte, kalt identitetsregisteret. Per 2024 er det rundt 127 700 DNA-profiler i dette registeret. Personer som er dømt til ubetinget fengsel, forvaring eller samfunnsstraff kommer i identitetsregisteret og slettes først fem år etter sin død. Også personer som er idømt bot eller betinget fengsel for lovbrudd som narkotika og vold, kan bli registrert. Norsk politi bruker CODIS (Combined DNA Index System), som er utviklet av FBI, for å søke blant DNA-profilene. Om familiesøk blir tillatt, vil Kripos bruke både familiesøk integrert i CODIS og Familiasprogrammet i en lengre periode for å se hvilke program som gir mest nøyaktig resultat.
En belastning for de registrerte
Et argument mot bruk av familiesøk er at det kan oppleves som en ekstra belastning for den registrerte om man indirekte gir tilgang til familiemedlemmer. Norge har lav terskel for registrering i politiets DNA-register. Blant de straffedømte i registeret finner man blant annet personer dømt for promillekjøring.
– Den foreløpige vurderingen som er gjort er at familiesøk vil kreve en lovendring, da det vil være en annen bruk av DNA-profilene enn det formålet de er innhentet for. I tillegg har Norge et nokså liberalt lovverk for registrering. Hvis vi utvider bruk av informasjonen i DNA-registeret, kan det være nødvendig å stramme inn på hvilke straffedømte som skal inn i registeret, sier Kathrine Rogstad, leder for personvernseksjonen i Kripos og deltaker i arbeidsgruppen.
Én fordel med familiesøk i politiets eget register er at det er mindre ressurskrevende enn masseundersøkelser hvor mange flere blir testet og midlertidig registrert. Slektskapssøk i kommersielle, internasjonale DNA-databaser, en annen metode arbeidsgruppen har sett nærmere på, krever også betydelig mer ressurser enn søk i politiets egne registre.
–Ved familiesøk i kommersielle DNA-databaser må vi analysere DNA-et på nytt, da man bruker en annen type DNA-profil. I tillegg er vi avhengige av slektsforskere i etterforskningen, sier Eide.
Kripos skal fullføre prosjektet innen sommeren 2024, og rapportere sine funn og anbefalinger til Riksadvokaten.
– Vi skal redegjøre for metodikken og mulighetene den byr på. I tillegg vil vi vurdere om en lovendring er nødvendig for å ta i bruk metoden, slik gjennomgangen så langt kan tyde på, og i så fall hvilke lovendringer som behøves, sier Eide.
