Publisert: 12. juni 2024

Både mennesker, menneskeaper og apekatter har samme forfedre. Hvorfor er det da slik at mennesker og andre menneskeaper ikke har hale, mens apekattene har det?

Av Thorvald Skjærven Aas (14)

SmåGENialt har intervjuet evolusjonsbiolog Jarl Giske ved Universitetet i Bergen om hvorfor mennesker ikke har hale og hvordan vi mennesker har utviklet oss til å bli slik vi er i dag.

Thorvald Skjær ven Aas intervjuet Jarl Giske, professor og evolusjonsbiolog fra Universitetet i Bergen. Foto: Mette Risa/Bioteknologirådet

– Hvorfor har ikke mennesker hale?

– Vi skiller mellom det vi kaller østaper, som bor i Afrika, Asia og Europa og vestaper som bor i Amerika. For 25 millioner kom et skille blant østapene mellom apekatter og menneskeaper, og halen forsvant for de som etter hvert skulle bli mennesker. Det som skjedde var at det kom det en mutasjon, en endring, inn i et gen som styrer haleutvikling. Den mutasjonen gjorde at genet for hale ikke virket. Og deretter var det slik at alle de dyrene som var etterfølgere av den som fikk den mutasjonen, alle menneskeapene, de hadde heller ikke hale.

– Men hvordan førte dette til at ingen av oss har hale i dag?

– Vi tror mutasjonen skjedde i en av foreldrene, enten i sædcellene eller en eggcelle, eller like etter at egget ble befruktet, men før embryoet utviklet seg til å få arveanlegg. Det er da en mutasjon må skje for at feilen går videre til etterkommere. Sånne mutasjoner skjer helt tilfeldig hele tiden. Vi vet at det er mange, mange mutasjoner som har skjedd i oppskriften vår, en etter en, og i de aller fleste tilfeller skjer evolusjonen ganske langsomt. Men for 25 millioner år siden så skjedde det altså en plutselig feil. Som regel vil slike feil føre til at man ikke har det noe særlig bra, men dette vesenet som var det første som ikke hadde hale, det klarte seg så bra at det ble mor eller far. Og da vil halvparten av barna også være haleløse. Etter hvert ble det å ikke ha hale en stor nok fordel til at de uten hale ble foreldre, og at de med hale ikke ble foreldre. For det er ikke slik at noen av oss mennesker har hale, og noen av oss ikke har hale. Halene er vekke hos alle menneskeapene. Apekatter, som lever i trær, har fortsatt hale.

Menneskeaper og apekatter
Menneskeaper inkluderer mennesker, gorilla, sjimpanser, orangutang og gibbon.
Menneskeaper har ikke hale, går oppreist og lever i stor grad på bakken.
Apekatter inkluderer alle vestaper og arter som makaker, brøleaper, bavian og tamariner.
De fleste apekatter bor i hovedsak i trærne, og de fleste har hale.

– Henger det å ikke ha hale sammen med at mennesker ble smartere og fikk større hjerne?

– Hvis du tenker på hva en gibbon, som ikke har hale, og en bavian, som har hale, kan klare å få til her i livet så er det ikke noen spesiell forskjell. Altså har ikke det å ikke ha hale hjulpet gibbonen til å bli flinkere enn en bavian. Det å miste halen var viktig for å kunne stå oppreist og gå og springe rundt, men det viktigste for det du spør om var at vi for 2,5 millioner år siden lærte oss å lage det som skulle kompensere for at kroppen vår ikke var helt bra. Hvis et annet dyr enn oss er feil i forhold til naturen, så må arten vente på at det skjer et tilstrekkelig antall mutasjoner og naturlige seleksjoner, som at tennene deres blir lengre eller at pelsen får andre farger. Mennesker lærte seg å bruke steiner, å lage økser, pil og bue, klær, og alle disse tingene der, ved hjelp av tankene våre, og ikke ved hjelp av mutasjoner. Så det var evnen vår til tanker, og at språk skulle følge med tankene, som var den viktigste grunnen til at vi mennesker ble spesielle. Hjernen hjelper oss til å gjøre gode valg. Men det koster veldig mye å ha en stor hjerne. Den utgjør to prosent av kroppsvekten til et menneske, men den bruker kanskje 20 prosent av maten vår.

– Hva er det som styrer at en art utvikler seg?

– Vi pleier å definere evolusjon som at det er genetiske endringer i en art. Men så kan du ha en kulturell evolusjon også. Den er basert på kulturelle endringer. Hvis vi ser for eksempel på de første øksene som mennesker har laget, og øksene som du kan kjøpe på en butikk i dag, så har øksene vært gjennom en voldsom kulturell evolusjon. Kulturell evolusjon går også på hva vi synes er viktig. For eksempel så synes vi nå at det er helt naturlig at folk får lov å delta i et valg, men hvis du hadde sagt det for noen tusen år siden, så ville man kanskje syntes du var en raring. Den biologiske evolusjonen er egentlig to ting: tilfeldige mutasjoner som skjer hele tiden og naturlig seleksjon. Du har kanskje ti, tjue mutasjoner i genene dine som foreldrene dine ikke hadde. Og de aller fleste merker vi ingenting til.

– Hva er naturlig seleksjon?

– Naturlig seleksjon er ikke noe annet enn at det er noen som reproduserer mer, eller får flere avkom, enn andre. Kanskje var en av mutasjonene gunstige, som for eksempel at dyret ble litt bedre i stand til å merke fare. Naturlig seleksjon er altså effekten av veldig mange ting i en kropp i forhold til miljøet som gjør at en organisme får mange, få eller ingen etterkommere.

– Kan mennesker få halen tilbake?

– Ja, genet for hale er i oppskriftsboken vår hele tiden. Vi trenger egentlig bare en ny mutasjon, slik at beskjedene om å lage hale kommer frem igjen. Men det vil ikke være en fordel å ha hale, jeg har ingen tro på at det ville vært et lykkelig liv. Det er først hvis fordelene med en genetisk endring er større enn ulempene med tanke på å få etterkommere, at en mutasjon føres videre.

Er en slange bare en lang hale? – Nei, men den har en hale. Hvis du ser på ryggraden til en slange, kan du se hvor bakbeina skulle ha vært. Det som er bak der, er halen til slangen. Så slanger har hatt andre mutasjoner som gjør at de ikke har føtter, forteller Jarl Giske. Foto: Nynke van Holten/iStock