SmåGENialt: Jakten på de gode genene

Hvem har flest gener av hvete og mennesker? Hvorfor ser blomkål og rosenkål så forskjellig ut? Og hvordan kan klimaendringer gjøre at vi ikke kan bake brød og boller med norsk hvete?

Av Alma Johanne Indrelid-Færseth (14)

SmåGENialt har intervjuet plantegenetiker Odd-Arne Olsen for å lære mer om mutasjoner, avl og genteknologi. Olsen er professor emeritus og utdannet i genetikk fra Universitetet i Oslo og har også jobbet mange år i USA hos de store plantebioteknologibedriftene Hi-Bred DuPont og Monsanto.

– Jeg har sett bilde av kålplanter som er samme art, men ser forskjellige ut. Hvorfor ligner noen grønnsaker vi finner i butikken så lite på hverandre og plantene de stammer fra i naturen?

– Alle planter har mange forskjellige gener. Når cellene i dyr og planter deler seg, må alt DNA kopieres. Hvis det da skjer en liten forandring i et av genene, er dette en mutasjon. Slike mutasjoner skjer i naturen hele tiden og skaper variasjon innen en art.

Denne variasjon innen arter utnytter vi ved avl. Avl er egentlig å forsøke å kombinere gode egenskaper fra forskjellige individer innen en art til en ny plantesort. For eksempel kan man i brødhvete være interessert i å ha planter med korte strå som ikke knekker i vinden og som tåler sykdommer. Da ser man etter èn plante med korte strå og èn som tåler sykdom. Så krysser man disse to plantene mange ganger, sår ut frøene og leter blant de nye plantene til man finner en plante som både har korte strå og tåler sykdommer. Tilsvarende har skjedd med kålplantene du har sett.

– Har man avlet frem plantesorter med nye egenskaper her i Norge?

– I Norge har man jobbet mye med brødhvete. For femti år siden kunne man ikke bake med mel som var laget av hvete dyrket i Norge. Hveten man dyrket før begynte nemlig lett å spire når det regnet på åkeren etter at det var modent, og man kan ikke bake med mel laget av korn som har spiret. Derfor måtte vi kjøpe alt korn til baking fra utlandet. Da jobbet forskerne ved Norges Landbrukshøyskole med å få hveten til å tåle værforholdene og man klarte til slutt å avle frem en kornsort som i gode år ga mel man kan bake med. På grunn av klimaendringene ser vi i dag igjen at brødhveten dyrket i Norge ikke lenger kan brukes til å bake med, så nå jobber man ved NMBU og Graminor med nye prosjekter for å tilpasse hveten til det nye klimaet.

– Hvordan kan man endre planter med genteknologi?

– Da man først begynte med genmodifisering gjorde man det med en type genteknologi der man satte nye gener fra andre arter inn i plantene. I dag har man også en metode som heter Crispr. Med denne metoden kan man gjøre mer presise endringer og kan også «skru av» enkelte gener slik at plantene endres.

– Er det forskjell på genmodifiserte planter og planter som har endret seg naturlig?

– Det finnes jo forskjellige typer forandringer, noen genmodifiserte planter har fått satt inn gener fra andre arter. Men hvis vi ser på den enkleste formen for endring av genene, altså der man endrer en enkelt bokstav i DNA-koden, så er det ingen forskjell på mutasjoner som skjer i naturen og endringen vi gjør med den teknologien som kalles Crispr.

Blomkål er for eksempel veldig forskjellig fra den opprinnelige kålplanten fordi enkelte gener har blitt skrudd av ved naturlige mutasjoner. Man kan «skru av» de samme genene i den opprinnelige kålplanten med genteknologi, og slik lage en ny blomkål lik den naturlige.

– Dyrkes det genmodifiserte planter mange steder i verden?

– Ja, men ikke i Europa. På verdensbasis dyrkes genmodifiserte planter på et areal som er 22 ganger større enn arealet til hele Norge, så det er ikke akkurat en liten åker.

 – Hva slags genmodifiserte planter er det som dyrkes, og hvilke egenskaper er endret?

– De første, og fortsatt mest vanlige, genmodifiserte plantene har fått satt inn et gen som gjør dem motstandsdyktige mot sprøytemiddelet RoundUp. Dette gjør at bøndene kan sprøyte hele åkeren med sprøytemiddelet slik at ugresset dør, men de genmodifiserte nytteplantene overlever. Også planter som tåler tørke, angrep av innsekter, virus og bakterier i mais, bomull, potet, raps og soyabønne dyrkes i dag.

Et annet eksempel fra 1990-tallet er den gyllne risen, som har fått gener fra bakterier og mais for å produsere et stoff som kan omdannes til A-vitamin. A-vitaminmangel kan føre til blindhet hos barn og er et problem i mange land. Denne risen er imidlertid ikke på markedet ennå.

– Finner vi genmodifiserte matplanter i butikken i Norge?

– Nei, vi importerer ikke genmodifiserte matvarer til Norge i dag. Men man diskuterer om det skal bli enklere å få godkjenning i EU og Norge til å bruke planter som er utviklet med det som kalles Crispr, altså der man gjør mindre forandringer i genene.

Illustrasjonsbilde: iStock