Vi blir alle eldre for hver dag som går, men spørsmål om hva aldring er, og når aldring begynner, gir sprikende svar fra aldringseksperter.
Stadig flere forskere er interessert i å forstå hvordan vi eldes og, ikke minst, å finne metoder for å bremse aldringsprosessen. Men hva er aldring? Og når begynner vi egentlig å eldes? I en nyere spørreundersøkelse gjennomført av forskere fra blant annet Harvard Medical School, kommer det frem at selv aldringsforskerne ikke har et entydig svar på disse grunnleggende spørsmålene.
Ett spørsmål – mange svar
Det er ingen tvil om aldringsprosessen er komplisert og sammensatt, og forskere er enige om at aldring skyldes et samspill mellom flere biologiske prosesser som skjer over tid (se faktaboks). I spørreundersøkelsen ble omtrent hundre forskere fra aldringsfeltet stilt et tilsynelatende enkelt spørsmål: hva er aldring? Da kom det frem at det hersker stor uenighet om hva aldring i det hele tatt er.
Geir Selbæk er forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse og professor i geriatri ved Universitetet i Oslo. Han synes ikke det er overraskende at forskere definerer aldring på ulikt vis.
– Det illustrerer at forskningen vektlegges på ulike nivåer. Mens noen vil definere det ut ifra de mest basale biologiske mekanismene, vil andre være opptatt av fenotypen, altså hvordan dette kommer til uttrykk i mennesker, forklarer Selbæk.
Noen forskere definerte aldring som «et tap av funksjon over tid», mens andre så på aldring som en «gradvis opphopning av skade». En tredje kategori definerte aldring som «en økt sannsynlighet for å dø». Selv ser Selbæk på aldring som en akkumulering av skade på DNA- og på protein-nivå. Han mener at debatten lider av at mange forskere definerer aldring ut fra sitt eget perspektiv.
– For meg er det ikke så avgjørende at man enes om en definisjon for aldring, men det er viktig at man er tydelig på fra hvilket perspektiv man definerer det, sier Selbæk.
Biologiske kjennetegn på aldring:
- Skader på DNA
- Telomerene, som beskytter kromosomene, blir kritisk korte
- Epigenetiske forandringer
- Celler blir dårligere til å opprettholde riktig struktur og funksjon av proteiner, som fører til proteinavleiringer
- Endringer i cellenes næringsopptak
- Mitokondrier fungerer dårligere
- «Zombieceller» (senesente celler) hoper seg opp i kroppen
- Stamceller blir gamle og mister evnen til å fornye seg selv
- Celler kommuniserer dårligere
Når begynner man å eldes?
De ulike oppfatningene om hva aldring er, gjør at forskerne som ble intervjuet heller ikke var samstemte i spørsmålet om når vi begynner å eldes.
De fleste av oss vil tenke på at aldring starter når de første synlige aldringstegnene inntreffer: med de første grå hårene eller når rynker i pannen begynner å vise seg. Men ikke alle ser på det slik. Noen vil mene vi begynner å eldes allerede ved befruktningen – helt i starten av livets begynnelse og før man er et fullvoksent menneske. Grunnen til at noen tolker det slik er at mange av de molekylære endringene som skjer når vi eldes, og som er forbundet med konsekvensene av det å bli gammel, allerede starter ved befruktningen.
– Opphopning av skade på arvematerialet starter allerede ved befruktning, så man kan argumentere for at aldringsprosessen starter så tidlig, sier Selbæk.
Et sentralt mål for aldringsfeltet er å finne metoder for å bremse aldring i mennesker, blant annet for å få bukt med aldersrelaterte sykdommer. Spørsmålet om når aldringsprosessen starter, er derfor viktig i diskusjonen om når det kan være nyttig å gripe inn og bremse prosessen.
Nyere forskning har vist at det er mulig å reversere aldringsprosessen i celler i laboratoriet, og et annet brennaktuelt tema innen aldringsfeltet er «foryngelse» (rejuvenation). For eksempel har man vist at det er mulig å forynge nerveceller i øyet og hudceller, slik at de kan få tilbake tapte egenskaper. Det pågår også en rekke forsøk på å reversere aldring i hele organismer, som for eksempel mus.
Selv mener Selbæk at det ikke ville være hensiktsmessig å gripe inn i de tidligste fasene av aldringsprosessen.
– Jeg mener at det vil være bedre å gjøre dette på et senere tidspunkt. Vi har ikke kontroll på hva som skjer på DNA-nivå om man griper inn tidlig, sier Selbæk.
Livsstilsendringer som å spise sunt og trene regelmessig, kan også gjøre at vi eldes saktere. Her kan det være lurt å ikke starte for sent.
– Kroppen styrkes frem til midten av 20-årene, hvor utviklingen er på topp. Fra dette tidspunktet kan det være nyttig å gjøre livsstilsendringer for å bremse aldringsprosessen, selv om jeg ikke synes 20-åringer skal bruke mye tid på å bekymre seg for alderdommen, forklarer Selbæk.
Er aldring en sykdom?
Spørsmålet om aldring er en sykdom er for tiden mye diskutert og er stadig et kontroversielt tema. Et tradisjonelt syn har vært at aldring ikke er å anse som en sykdom, blant annet fordi det er en uunngåelig prosess som skjer for alle mennesker. I de siste årene er det imidlertid flere forskere som har fremmet det motsatte synet: at aldring er en sykdom som bør behandles. Hovedargumentet er at aldring er forbundet med en rekke sykdommer, som for eksempel kreft, hjerte- og karsykdom og demens.
Klassifiseringen av aldring som en sykdom vil også ha betydning for hvordan man eventuelt skal gripe inn: dersom aldring defineres som en sykdom, vil det være mer naturlig å betrakte det som noe som kan, og kanskje også bør, behandles.
– Jeg ser ikke på aldring som en sykdom. Sykdom er definert som avvik fra det normale og aldring er normalt. Aldring er liv, sier Selbæk.
Kilder:
Gladyshev V. N. et al., PNAS Nexus, 2024. doi.org/10.1093/pnasnexus/pgae499
Mallapaty S., Nature, 2024. doi.org/10.1038/d41586-024-03936-8
www.bioteknologiradet.no/2023/09/ma-vi-tenke-nytt-om-aldring
Illustrasjonsfoto: Veronika Oliinyk/iStock
