EU trapper opp satsingen på bioteknologi som verktøy for grønn omstilling og nye arbeidsplasser. Samtidig stilles det spørsmål ved om Norge følger med i utviklingen.
EU kommer nå i desember med første del av et nytt lovverk for bioteknologi kalt Biotech Act. Ifølge kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, skal dette lovverket «gjøre det enklere å ta bioteknologi fra lab til fabrikk og marked». Hun peker på at bioteknologi kan bidra til å løse flere samfunnsutfordringer, fra utvikling av nye medisiner til industri basert på fornybare naturressurser.
Ord og begreper
- Livsvitenskap er et tverrfaglig felt som omfatter alt som lever; mennesker, dyr, planter og mikroorganismer. Livsvitenskapsforskning undersøker hvordan organismer er bygget opp, hvordan de fungerer, og hvordan de påvirker hverandre og miljøet rundt seg. Moderne teknologi som bioteknologi, nanoteknologi, datateknologi og kunstig intelligens er sentrale innen livsvitenskap, og kunnskapen gir nye muligheter innen helse, mat, biobasert produksjon og landbruk.
- Næringsrettet forskning er prosjekter hvor en bedrift samarbeider med forskningsmiljøer og universiteter for å utvikle produkter og prosesser, ofte med delvis finansiering av Forskningsrådet.
- Industriell bioteknologi involverer bruk av enzymer og mikroorganismer til å produsere industrielt viktige produkter som for eksempel medisiner, bioplast, energi, tekstiler, papir, mat og dyrefôr.
Vil fjerne hinder
– EU prioriterer bioteknologi som en del av sin satsing på ny verdiskaping, innovasjon og flere arbeidsplasser, sier Kjetil Tysdal, spesialutsending for landbruk i EU-delegasjonen i Brussel.
I en sirkulær bioøkonomi kan avfall fra ulike næringer og CO₂ bli til nye produkter som mat, dyrefôr, bioplast og energi. Nye råvarer som alger, tang og tare kan også brukes til produksjon. Bioteknologi gjør dette mulig: enzymer og mikroorganismer omdanner naturressurser til produkter vi kan bruke.
– Bioteknologi blir løftet frem som nøkkelteknologi innenfor ulike sektorer som helse, energi, grønn industri og matproduksjon. Målet med Bioetech Act er blant annet å gjøre veien fra forskning til marked enklere ved å redusere hindringer, og ha lik regulering på tvers av EU-land, sier Tysdal.
Behov for nasjonal omstilling
I Norge er derimot satsingen på bioteknologi ikke like tydelig, mener Håvard Sletta, forskningssjef for bioteknologi og nanomedisin i SINTEF. Sletta er også medlem i Bioteknologirådet.
– EU lanserte i sommer sin livsvitenskapsstrategi som blant annet understreker synergiene mellom bioteknologi, kunstig intelligens og informatikk. Målet er å gjøre Europa globalt ledende innen 2030. Norske bioteknologistrategier er utdaterte, og vi mangler en helhetlig strategi for livsvitenskap, sier Sletta.
Forskningssjefen mener det i Norge ofte stopper opp når lovende bioteknologisk forskning skal omsettes til industri.
– Dette skyldes både mangel på tilgjengelige midler for næringsrettet forskning, mangel på nasjonal investorkapital og ordninger som stimulerer industrietablering nasjonalt. Det hindrer oss i å komme i gang og bidra til den omstillingen vi vet må komme, sier han.
Også Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger og professor i økonomi, peker på behovet for omstilling.
– Vi er i ferd med å tømme olje- og gassressursene på norsk sokkel, samtidig som klimapolitikken legger ytterligere føringer. Norge må omstille økonomien mot nullutslipp, og unngå politiske støttetiltak som forlenger levetiden for olje- og gassnæringen, sier Mohn.
Mohn støtter næringsrettet forskning, men mener samtidig at finansieringen bør fordeles jevnere geografisk.
– En uforholdsmessig stor andel av midlene går i dag til forskningsmiljøer i storbyene. Jeg har tro på næringsrettet forskning, men midlene bør fordeles bedre rundt i landet, til der hvor næringslivet befinner seg og verdiskapingen finner sted, sier han.
Danmark og Sverige har mer næringsrettet forskning, forklarer Mohn, blant annet på grunn av et mer teknologitungt næringsliv som satser betydelig kapital på forskning.
– Det er viktig å legge til rette for at grønne næringer basert på fornybare ressurser kan vokse, men uten at staten prøver å velge vinnere. En omstilling fra olje- og gass vil uansett komme og det vil frigjøre arbeidskraft og kapital, sier Mohn.
– Betydelig norsk satsing
Den norske regjeringen er uenig i kritikken og sier at Norge allerede satser tungt på livsvitenskap.
–Jeg vil si at vi legger godt til rette for livsvitenskap, helseforskning og helsenæringen i Norge. Det er en betydelig nasjonal satsing på dette innenfor Norges forskningsråd. Norge har fått meget god uttelling på norske søknader til Horisont Europa, EUs program for forskning og innovasjon. Vi får foreløpig mer tilbake enn hva vi har betalt inn, og ligger over målet om en returandel på 2,7 prosent, sier statssekretær Vegard Grøslie Wennesland i Næringsdepartementet.
Wennesland avviser også at det strategiske perspektivet mangler.
– Det strategiske perspektivet innen livsvitenskap er godt ivaretatt gjennom langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og prioriteringen av helse der. Vi har også lagt frem et veikart for helsenæring, en eksportsatsning på helse og en strategi for persontilpasset medisin, som er en del av livsvitenskapen, forteller han.
I tillegg viser Wennesland til at det kommer et nytt Livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo i 2026/27, som skal legge til rette for sterke forskningsmiljøer på tvers av fagområder og styrke Norges internasjonale konkurransekraft.
Forsker med EU-midler
Horisont Europa er EUs viktigste program for finansiering av forskning og innovasjon, og Norge bidrar med forskningsmidler. SINTEF deltar i en rekke prosjekter innen industriell bioteknologi, fra utvikling av nye medisiner til bruk av CO₂-utslipp fra industrien til å lage resirkulerbare og nedbrytbare materialer. Flertallet av disse prosjektene finansieres i hovedsak av EU. Sletta understreker at norsk fremgang og avkastning også krever parallelle store nasjonale satsinger.
– For å konkurrere om EU-midler må forskningsmiljøene være svært sterke, og samarbeid med næringslivet er også viktig. Men EU forventer nasjonale satsinger som går parallelt med deres programmer, sier han.
Sletta understreker betydningen av at Norge posisjonerer seg tidlig i prosesser som former EUs rammeprogrammer og regelverk, som Biotech Act, og aktivt drar nytte av utviklingen i EU.
– EU er vårt viktigste marked, og utviklingen der påvirker oss direkte. Skal vi klare å ivareta norske interesser, må vi være med fra starten av. Gode strategier gjør oss i stand til å prioritere nasjonalt, og i tillegg kunne ha en tydelig posisjon i EU, sier han.
Spesialutsending Tysdal forteller at når EU-regelverk først er vedtatt, blir det svært vanskelig å endre.
– Om norske myndigheter ønsker å være med å forme og påvirke EU-regelverk, er det en fordel å komme inn tidlig i prosessen, påpeker han.
