GMO-regelverket er i endring i Europa, samtidig som Norge står overfor viktige valg om hvordan genmodifiserte organismer skal reguleres i fremtiden. Et klart flertall av Bioteknologirådets medlemmer anbefaler nå å fjerne de mer enn 30 år gamle tilleggskravene om vurdering av bærekraft, samfunnsnytte og etisk forsvarlighet (BSE), og å legge norsk regulering tettere opp mot EUs.
Anbefalingene kommer i den nye uttalelsen Norsk og europeisk regulering av GMO.
EU har i dag et av verdens strengeste regelverk for genmodifiserte organismer (GMO). Gjennom EØS-avtalen er Norge bundet av deler av dette regelverket, og Norge har i tillegg egne tilleggskrav ved vurdering av GMO-er.
Norske tilleggskrav
To EU-regelverk er relevante for godkjenning av genmodifiserte organismer: Utsettingsdirektivet og Mat- og fôrforordningen.
EUs utsettingsdirektiv regulerer utsetting av GMO og bygger på «føre-var»-prinsippet. (Med utsetting mener man fremstilling eller bruk av GMO som skjer utenfor en godkjent fasilitet med tiltak for å hindre kontakt med mennesker eller naturen). Det kan for eksempel være dyrking av en GM-bomull i åkeren, eller salg av GM-nellik i blomsterbutikken. Direktivet ble innført i norsk rett gjennom genteknologiloven i 1993.
Mat- og fôrforordningen regulerer GMO-er til bruk i mat eller fôr. Det er etter denne forordningen de fleste GMO-er og produkter fra GMO-er vurderes i EU. Forordningen er ikke implementert i norsk rett. Norge har i dag et eget, nasjonalt godkjenningsløp for GM-produkter til mat og fôr. «Døde» prosesserte produkter fremstilt fra GMO godkjennes etter matloven, mens levende, spiredyktige GMO-er godkjennes etter genteknologiloven
EUs GMO-regelverk krever grundige vurderinger av helse- og miljørisiko før eventuell godkjenning av GMO-er. I Norge er det, i henhold til genteknologiloven, også krav om at en GMO skal bidra positivt til bærekraftig utvikling, samfunnsnytte, og være etisk forsvarlig (BSE). Det er Bioteknologirådet som har ansvar for å vurdere om GMO-søknader oppfyller disse norske tilleggskravene. De fleste GMO-er og produkter fra GMO-er som godkjennes i EU behandles etter EUs forordning for genmodifisert mat- og fôr, som enda ikke innlemmet i EØS-avtalen. I EU er rundt 100 importerte GMO-er godkjent til bruk i mat og fôr etter Mat- og fôrforordningen, og det kun én genmodifisert plante (insektsresistent mais for bruk i dyrefôr) som dyrkes i unionen.
Første feltforsøk siden 1993
Strenge krav og omfattende regulering har bidratt til at dyrking og utprøving av GMO-er er svært begrenset i både EU og Norge, sammenlignet med mange andre deler av verden. I Norge dyrkes det ingen GM-planter, og de eneste GM-produktene som er godkjent for omsetning etter genteknologiloven er seks typer avskårne nelliker med endret blomsterfarge. I tillegg er et oljeprodukt fra GM-raps godkjent til bruk i fiskefôr. I 2026 ble et feltforsøk med genmodifiserte poteter godkjent som det først feltforsøket som har fått tillatelse siden genteknologiloven trådte i kraft i 1993.
Situasjonen gir grunnlag for ulike vurderinger av hvordan den norske GMO-reguleringen har fungert blant Bioteknologirådets medlemmer. Noen mener regelverket har virket etter hensikten, ved å gi Norge mulighet til å begrense eller forby GMO-er også på grunnlag av andre hensyn enn helse- og miljørisiko. Andre mener det har gjort forskning, innovasjon og tilgang til samfunnsnyttige produkter vanskeligere. EU ønsker nå å forenkle reglene for å styrke europeisk innovasjon og konkurransekraft, blant annet ved å unnta enkelte genredigerte planter fra GMO-regelverket. Samtidig har den norske regjeringen varslet at den ønsker å innlemme EUs regelverk for genmodifisert mat og fôr i EØS-avtalen. Begge prosessene kan få betydning for Norges handlingsrom til å gjøre egne vurderinger og stille egne krav til GMO-er.
Klart flertall ønsker harmonisering
Høsten 2025 og våren 2026 har Bioteknologirådet drøftet hvordan norsk GMO-regulering skiller seg fra EUs regelverk, hvordan regelverket har fungert så langt, og om det er behov for endringer. Rådets vurderinger er samlet i uttalelsen Norsk og europeisk regulering av GMO.
Bioteknologirådet er delt i synet på hvordan GMO bør reguleres fremover. Et klart flertall av rådsmedlemmene mener tiden er inne for å fjerne de norske tilleggskravene (BSE) ved godkjenning av GMO-er og at Norge bør legge til rette for en mer harmonisert gjennomføring av EUs GMO-regelverk, inkludert innlemmelse av mat- og fôrforordningen i EØS uten norske særkrav eller prosesser. Et mindretall ønsker derimot å beholde de norske tilleggskravene og mener norske myndigheter bør arbeide aktivt for å bevare handlingsrommet til å gjøre egne vurderinger av GMO-er og bruke BSE-kriteriene som grunnlag for nasjonale beslutninger.
Alle rådets anbefalinger og begrunnelser kan du lese i uttalelsen fra Bioteknologirådet:
