Samir Brahmacharis initiativ for bedre og billigere medisiner til verdens fattige møtte både ros og kritiske innvendinger under Bioteknologinemndas åpne møter i Oslo, Trondheim og Tromsø.
Av Hallvard Kvale Svenbalrud i tidsskriftet GENialt
Professor Samir Brahmachari er nå tilbake i den indiske hovedstaden Delhi etter en travel rundtur i Norge forrige uke. På invitasjon fra Bioteknologinemnda besøkte Brahmachari Oslo, Trondheim og Tromsø for å holde foredraget Open Source Drug Discovery as an Innovative Model for Affordable Healthcare for All. Til sammen kom omtrent 350 tilhørere for å få med seg Brahmacharis foredrag og de etterfølgende paneldebattene. I tillegg ga han intervjuer til pressen, og var gjest i NRKs utenriksmagasin Urix.
En av Bioteknologinemndas oppgaver er å engasjere allmennheten, ved å informere og skape debatt om bruk av bioteknologi og genteknologi. I Bioteknologinemndas mandat heter det blant annet at nemnda skal belyse spørsmål som er særlig viktig i et Nord/Sør-perspektiv. Dette inkluderer blant annet spørsmål knyttet til global helse, og til genmodifisert mat.
Malaria og tuberkulose
Ved å invitere Brahmachari til Norge, ønsket Bioteknologinemnda å starte en debatt om hvorvidt nyskapende bruk av bioteknologi og andre forskningsfelt kan bidra til å redusere kostnadene ved å utvikle nye medisiner. Dyre medisiner er et av de største hindrene for å sikre verdens fattigste tilfredsstillende helsetjenester. For sykdommer som malaria og tuberkulose, som i all hovedsak rammer fattige, er mulighetene for inntjening så små at det ikke lønner seg for medisinselskapene å forske på medisiner mot disse sykdommene. Kan det hende løsningen på dette problemet er å tenke nytt rundt måten man organiserer forskningen på?
Brahmacharis initiativ for å skaffe bedre og billigere helsetjenester til fattige land, heter Open Source Drug Discovery (OSDD). OSDD er et open source-forskningssamarbeid hvor studenter verden over samarbeider med forskere gjennom en internettportal for å utvikle bedre og billigere medisiner mot sykdommer som tuberkulose og malaria. Gjennom dette systemet senkes terskelen for å inkludere unge forskere i avansert forskning, og studenter som kommer med særlig verdifulle bidrag til forskningen får status som medforfattere på de vitenskapelige artiklene OSDD publiserer. Dersom OSDD lykkes med medisinutviklingen, skal medisinene lisenseres for rimelig masseproduksjon. Ved at flere produsenter får lisens til å produsere medisinene, skal det etableres priskonkurranse som presser prisene nedover.
Kostbare forsøk
I foredragene sine fortalte Brahmachari om visjonen bak OSDD, og om hvordan de organiserer det praktiske arbeidet i prosjektet. I paneldebattene som fulgte, ble foredraget kommentert og diskutert av fagpersoner med ulik bakgrunn. Representanter fra legemiddelindustrien og fra universitetenes Technology Transfer Office (som arbeider med kommersialisering av forskning) var invitert for å diskutere hvorvidt OSDD-modellen kan være økonomisk levedyktig. Forskere fra fagfelt som biologi, medisin og kjemi kommenterte mulige fordeler og ulemper med å organisere forskningen i åpne nettverk, slik OSDD gjør. I tillegg satt det også studentrepresentanter i alle panelene, for å presentere synspunktene til fremtidens forskere.
Mange av paneldeltakerne var positive til OSDDs arbeid, men det ble også stilt kritiske spørsmål. Paneldeltakere i både Oslo, Trondheim og Tromsø påpekte at strenge sikkerhetskrav for medisiner gjør at legemiddelselskapene må gjennomføre store og kostbare kliniske forsøk før et nytt legemiddel kan bli godkjent. Langt fra alle lot seg overbevise av Brahmacharis påstand om at OSDD vil være i stand til å gjennomføre tilfredsstillende kliniske forsøk til en brøkdel av prisen. Derimot var det bred enighet om at OSDDs arbeidsform var en interessant modell for å organisere forskning på en rimelig og effektiv måte. Spesielt tok studentene til orde for at samarbeidsprosjekter etter OSDD-modellen kan integrere studentenes mastergradsarbeid bedre i den pågående forskningen ved universitetene.
Alle som tok ordet på de åpne møtene var enige om betydningen av å innlede en åpen debatt om disse viktige spørsmålene knyttet til medisinutvikling og global helse. Brahmachari gjennomførte i løpet av tiden i Norge også et møte med representanter fra Forskningsrådet. Kanskje tente dette gnisten til et fremtidig norsk-indisk forskningssamarbeid om medisinutvikling?
