Et firma med utspring fra NTNU i Trondheim håper å utvikle en medisin som skal hjelpe pasienter med psoriasis og leddgikt.
Av Truls Petersen i tidsskriftet GENialt
Avexxin ble etablert i 2005 for å utvikle en salve mot psoriasis. Salven inneholder et molekyl som påvirker en mekanisme i cellen som forårsaker betennelse.
– Håpet er at medisinen også skal hjelpe mot andre kroniske betennelsestilstander, slik som leddgikt og nyrebetennelse.
Berit Johansen er professor i biologi ved NTNU, forskningssjef og en av gründerne i Avexxin. Johansen gjorde oppdagelsen som ligger til grunn for Avexxin. Hun forteller om spennende tider for firmaet.
– I forrige uke startet kliniske forsøk i fase to. De fortsetter over jul, og resultatene blir klare i løpet av våren neste år.
Tester på dyr tyder så langt på at medisinen har effekt. Men den må også være trygg:
– Det er avgjørende at behandlingen ikke gir store bivirkninger.
Blir resultatene som Johansen håper, er Avexxin et viktig skritt nærmere målet, som er å få solgt oppfinnelsen til et av de større legemiddelfirmaene i løpet av 2014.
Bygger på grunnforskning
Salven firmaet jobber med, er et resultat av mange år med forskning, både i Norge og internasjonalt. Johansen ønsket å forstå hva som skjer i kroppen når en betennelse blir kronisk.
– Betennelse er egentlig en av kroppens forsvarsmekanismer, måter å forsvare seg mot eller kvitte seg med bakterier og virus. Behovet kan være akutt, slik som ved forkjølelse eller influensa.
Når kroppen angriper seg selv
– Men så kan det skje misoppfatninger i immunsystemet ved at kroppen ikke tilbakestiller forsvaret, selv om den ytre faren er over. Eller den feiltolker noe kroppseget som en fiende. Da sier vi at årsaken til sykdommen er autoimmun, noe som medfører at betennelsen blir kronisk.
– Som forsker var jeg interessert i å forstå de molekylære mekanismene som styrer kommunikasjon i celler. Og jeg var spesielt interessert i hva som skjer i overgangen fra frisk til syk celle.
Johansen oppdaget et enzym som har en viktig rolle i feilkommunikasjon. Fosfolipase A2, eller PLA2, fins i alle kroppens celler. Forskere kjenner til 20–30 varianter av enzymet. Noen av disse gir opphav til betennelsesreaksjoner ved at de gir cellekjernene beskjed om å «skru på» forsvaret. Johansen ønsket å utvikle en teknologi som manipulerer mekanismene som skrur på betennelsesreaksjoner i cellen.
– Målet er å påvirke kommunikasjonen som går fra overflaten av cellen til cellekjernen, der genene er. Ved å hemme enzymet vil genene som er viktig for betennelse, koples av.
– Enzymet PLA2 virker på lipidene i cellen. Vi måtte lage et molekyl som etterliknet stoffet som enzymet vanligvis virker på.
Sammen med Lars Skattebøl, professor i organisk kjemi som da jobbet ved Universitetet i Oslo, utviklet og testet hun en rekke ulike molekyler som kunne tenke seg å påvirke aktiviteten til enzymet. Det mest lovende stoffet som de kom fram til, er et syntetisk molekyl som er basert på fiskefett, omega 3.
Fra lab til marked
Avexxin ble opprettet i 2005, med 500 000 kroner i finansiering fra gründerne og Leiv Eiriksson Invest. Siden har private og offentlige investert titalls millioner i selskapet. Før en ny medisin kan lanseres på markedet, må den gjennom omfattende tester for å sikre at den er både trygg og effektiv. De første testene skjer i laboratorium med isolerte celler. Deretter testes medisinen på dyr. Høsten 2006 gjorde Avexxin de første museforsøkene i Danmark. Mus hadde fått transplantert hud fra mennesker med psoriasis, og forsøkene viste at salven hadde effekt på sykdommen.
– Forsøk med griser i Danmark viser dessuten at stoffet tas opp, virker i huden og brytes ned i huden, sier Johansen.
Etter dyreforsøk kommer kliniske tester som skjer på mennesker. Fase 1 er gjerne på et lite antall friske frivillige. Hensikten er å se på sikkerhet, gjerne på opptak og nedbryting av medisinen. Fase 2 er på pasienter. Da økes antallet personer, og hensikten er å se om medisinen virker på sykdommen, om det er bieffekter og om balansen mellom effekt og bieffekter er fordelaktig. Hensikten med disse studiene er gjerne å dokumentere effekt samt å finne riktig dose. Johansen forteller at en fordel med å forske på psoriasis er at medisinen smøres direkte på huden. I dette tilfellet gjør det at fase 1 og 2 kan slås sammen. Dermed sparer firmaet tid og penger. Enda en grunn til å fokusere på psoriasis er at sykdommen har samme virkningsmekanisme som en rekke andre tilstander. Johansen og kollegene håper derfor at medisinen deres også kan virke på andre betennelsestilstander. De jobber allerede med nyrebetennelse og leddgikt.
– Vi har lovende data fra tester utført på dyr i Kina, Frankrike og USA også for disse sykdommene, sier Johansen. Johansen forteller at behandling av nyrebetennelse og leddgikt krever litt andre varianter av virkestoffet. Medisinen må gis på en annen måte, enten som tabletter eller ved injeksjon i blodet. Dette krever også mer omfattende tester, og utviklingen av disse medisinene vil derfor ta mer tid og også koste mer.
Patenter
Berit Johansen forteller at rammebetingelser og holdninger til kommersialisering på universitetene har endret seg mye de siste årene.
– Da vi startet opp, var det ikke noe system for advokathjelp eller annen bistand til universitetsforskere som ville kommersialisere forskningsresultater. Siden har det kommet profesjonelle teknologioverføringskontorer ved universitetene. Avexxin eier patentene selv. Dette ville vært annerledes om virksomheten startet i dag. En lov fra 2003 sikrer nemlig universitetene opphavsrett til forskningsresultatene. Men forskerne skal fortsatt ha en andel av den økonomiske gevinsten ved kommersialiseringen.
– Jeg har erfaring med det nye systemet fra andre prosjekter, og det fungerer kjempebra, sier Johansen.
Hun råder forskere som ønsker å utvikle produkter basert på egen forskning, til å sikre seg flere patenter, og legge en plan slik at man rekker å få en periode med inntjening før patentperioden går ut.
