Publisert: 25. mars 2015

Bioteknologirådets flertall anbefaler å tillate eggdonasjon fra kvinner som selv gjennomgår IVF-behandling.

Av Andreas Tjernshaugen

Portrett
Vi kan bygge opp et behandlingstilbud med utgangspunkt i egg fra kvinner som behandles med IVF, sier lege og rådsmedlem Torolf Holst-Larsen.

– Det fremste argumentet for å tillate eggdonasjon er at dette kan hjelpe enkelte kvinner med å få et etterlengtet barn, sier Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen.

Hun tilhører flertallet på ni som anbefalte å åpne for eggdonasjon.

– Gjennom hele menneskets historie har kvinnen som føder et barn, også vært barnets genetiske mor. Å tillate eggdonasjon vil være et markert brudd med både natur og kultur, sier Inge Lorange Backer, som tilhørte mindretallet på seks som vil opprettholde forbudet mot eggdonasjon.

Rådsmedlem Torolf Holst-Larsen arbeider til daglig som lege ved fertilitetsklinikken Klinikk Hausken. Han ønsket i utgangspunktet å åpne for flere grupper av eggdonorer.

– Men vi kan bygge opp et behandlingstilbud med utgangspunkt i egg fra kvinner som behandles med IVF, sier Holst-Larsen.

LES MER: Bioteknologirådets vedtak om eggdonasjon

Betingelser

Blant de ni medlemmene som vil åpne for eggdonasjon er det nemlig ulike syn på hvilke betingelser som bør stilles.

Det standpunktet det er flertall for er at eggdonasjon tillates på følgende betingelser:

  • De donerte eggene er overskuddsegg fra IVF-behandling (in vitro-fertilisering, såkalt prøverørsbehandling) etter at slik behandling er avsluttet.
  • De donerte eggene befruktes med partnerens sæd, slik at det er en genetisk forbindelse mellom barnet og én av foreldrene.

­

Portrett
Et tilbud i Norge kan bidra til å sikre flere barn retten til å vite donorens identitet når de er myndige, sier rådsleder Kristin Halvorsen.

– En del kvinner som gjennomgår IVF-behandling har flere brukbare egg enn de som trengs i deres egen behandling. Vi vil åpne for at kvinner som vil vurdere å donere egg får tilbud om at de overskytende eggene fryses ned. Hvis kvinnen fortsatt ønsker å donere disse eggene etter at hennes egen behandling er avsluttet, bør det være tillatt. Kvinner som har fått assistert befruktning har gjerne tenkt godt gjennom spørsmål rundt ufrivillig barnløshet og forskjellige behandlinger, og har gode forutsetninger for å vurdere hva det betyr å donere egg, sier Kristin Halvorsen.

– Mulig å bygge opp tilbud

Flere av rådsmedlemmene ønsker primært å åpne for eggdonasjon uten disse betingelsene, men bidro sekundært til flertallsvedtaket. En av dem er Torolf Holst-Larsen.

– Jeg ville gjerne hatt muligheten til å ta imot egg fra kvinner som ønsker å donere for å hjelpe andre å bli gravide, selv om de ikke selv gjennomgår IVF-behandling. Men også innenfor rammene som settes i flertallsvedtaket er det mulig å gi et tilbud om eggdonasjon, sier Holst-Larsen.

– Hvordan ser du for deg at muligheten for å bli eggdonor skal tas opp med kvinner som gjennomgår IVF?

– Dette er helst aktuelt for unge kvinner som får IVF på grunn av mannens infertilitet. Jeg ser for meg at hvis ultralydundersøkelsen tyder på at kvinnen har mange egg som kan hentes ut, spør vi om hun kan tenke seg å delta i en ordning hvor vi fryser ned noen av disse med tanke på at de kanskje kan doneres senere. Når kvinnen har fått de barna hun vil ha, spør vi om hun kan tenke seg å donere de nedfrosne eggene.

– Vil det bli mange donorer med en slik ordning?

Portrett
Gjennom hele menneskets historie har kvinnen som føder et barn, også vært barnets genetiske mor, sier rådsmedlem og jusprofessor Inge Lorange Backer.

– Det kommer an på hvor mange som takker ja til å delta. Men det er mange unge kvinner som selv er fertile som behandles med IVF hvert år fordi mannen har dårlig sædkvalitet. Hvis for eksempel fem prosent av dem skulle si ja, vil det bli snakk om en god del egg.

For noen kvinner kan det etter hvert bli aktuelt å ta i bruk de nedfryste eggene i egen behandling. Holst-Larsen mener det er rimelig å åpne for det. Avgjørelsen om donasjon tas senere, etter at dette ikke lenger er aktuelt.

Ikke full anonymitet

Et stort flertall i Bioteknologirådet anbefaler at når barnet blir myndig bør det ha rett til å få vite hvem donoren er. Dette er samme regel som i dag gjelder for behandling med donorsæd.

– Et tilbud om eggdonasjon i Norge kan bidra til at flere barn sikres denne retten. Barn som fødes etter sæd- eller eggdonasjon i utlandet har ikke nødvendigvis mulighet til å få vite om donorens identitet, sier Kristin Halvorsen.

Dobbeltdonasjon

Flertallet i Bioteknologirådet anbefaler ikke å åpne for såkalt dobbeltdonasjon, altså at donoregg befruktes med donorsæd. Et mindretall på fire medlemmer vil tillate dette.

– Vi vil opprettholde en genetisk forbindelse mellom barnet og en av foreldrene. Derfor bør donoregg befruktes med partnerens sæd, sier Kristin Halvorsen.

– Jeg mener dobbeltdonasjon bør tillates. Da blir det også mulig å hjelpe par der verken mannens sæd eller kvinnens egg kan brukes, og lesbiske par som trenger eggdonasjon. Det viktigste er at barnet får god omsorg. Jeg er ikke så opptatt av den genetiske forbindelsen, sier Torolf Holst-Larsen.

LES MER: Bioteknologirådets vedtak om eggdonasjon