Publisert: 17. juni 2016

Bilde av kvinne som har fjernet et gen
Kvinne (46) som har fått utført mastektomi, en kirurgisk fjerning av et bryst, for å redusere risikoen for brystkreft. (Foto: Science Photo Library/Scanpix)

Brystkreft er blant de kreftformene der genetikken spiller størst rolle. Likevel blir ikke alle med de aktuelle genfeilene syke. Forskning viser at miljø og livsstil påvirker hvem i risikogruppen som faktisk utvikler kreft.

Av Truls Petersen i tidsskriftet Genialt

663 norske kvinner døde av brystkreft i 2014, og mer enn 3000 kvinner ble diagnostisert med sykdommen. Mellom fem og ti prosent av brystkrefttilfellene er arvelige, og de aller fleste av disse skyldes nedarvede mutasjoner i genene BRCA1 eller BRCA2. En operasjon som fjerner hele eller deler av brystene, kan redusere sykdomsrisikoen med over 85 prosent.

Likevel utvikler ikke alle med genfeilene kreft, og det ser ut som forskjeller i miljø og livsstil kan være viktige årsaker. Forskere håper at en bedre forståelse av årsakene til at noen i risikogruppen ikke får kreft, kanskje kan hjelpe oss å finne bedre måter å redusere kreftrisiko på i fremtiden.

Direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin, understreker at årsakene til brystkreft er et komplisert puslespill av genetikk og livsstilsfaktorer.

– Vi vet at både genetiske og ikke-genetiske årsaker er viktige. Det er samspillet mellom disse vi må forstå bedre.

Generasjonsforskjeller

I 1990 presenterte den amerikanske genetikeren Mary-Claire King et av de viktigste enkeltfunnene innen kreftgenetikk. I en artikkel viste hun at økt risiko for tidlig brystkreft var forbundet med et område på kromosom 17. Det aktuelle genet i dette området – BRCA1 – ble funnet av andre forskere noen år senere. BRCA1 koder for et protein som spiller en viktig rolle i DNA-reparasjon. Alle mennesker har dette genet, men noen har en mutert versjon som kan gi kreft. Noen år senere oppdaget en annen forskergruppe genet BRCA2. Mutasjoner i dette genet er også forbundet med økt risiko for brystkreft.

Etter oppdagelsen sin har King forsket videre på hvorfor noen med BRCA-mutasjoner blir syke og andre ikke, og på hvilken rolle variasjon i livsstil kan ha.

Økende risiko

I et senere forskningsprosjekt tok King utgangspunkt i et velkjent funn i kreftstatistikken i vestlige land, nemlig at risikoen for å få brystkreft har økt i løpet av 1900-tallet. Målet var å finne ut hvordan risikoen hadde utviklet seg for kvinner med mutasjoner i BRCA-genene. Sammen med kollegaer undersøkte hun kvinnelige askenasiske jøder med BRCA-mutasjoner. I en artikkel fra 2003 viste forskerne at økningen i sykdomsrisiko også gjaldt kvinner med BRCA-mutasjoner. Kvinnene som var undersøkt, var delt i to grupper: de født før og de født etter 1940. Blant kvinnene født før 1940 hadde 24 prosent av kvinnene utviklet brystkreft ved fylte 50 år. For de født etter 1940 var tallet hele 67 prosent.

Hva var årsaken til den store økningen? King og hennes kollegaer antydet at forskjellen kunne ha sammenheng med et par viktige endringer i kvinners livsstil: Gjennomsnittsalderen for når jenter når puberteten, har blitt to år lavere, samtidig som alderen for når kvinner får sitt første barn, har økt.

Effekten av dette er økt eksponering for kvinnelige kjønnshormoner – østrogener og progesteron. Det er kjent at disse to kjønnshormonene bidrar til kreftsvulsters vekst og overlevelse. Fra tidligere forskning visste man at brystkjertelvev er under konstant påvirkning av østrogener fra puberteten starter. Flere menstruasjonsperioder betyr at hormonpåvirkningen er større.

Funn i norsk statistikk

Giske Ursin ved Kreftregisteret har tro på hormonforklaringen. Hun påpeker at forekomsten av brystkreft i Norge har økt betraktelig fra tidlig på 1950-tallet til i dag, i likhet med andre vestlige land.

Giske Ursin
Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret. (Foto: Kreftregisteret)

– Mye av denne økningen skyldes endringer i reproduksjonsfaktorer, som tidligere pubertet og færre og senere fødsler, samt endringer i livsstilsfaktorer. I tillegg finner vi noe mer kreft når vi leter mer og screener kvinner, forteller Ursin.

Ifølge Ursin kan det være de samme risikofaktorene som spiller inn hos BRCA-mutasjonsbærere som hos ikke-bærere. Men funnene er ikke helt entydige.

For å få klare svar må forskere sammenligne samme type brystkreftsvulst hos BRCA-mutasjonsbærere og ikke-bærere. Det krever svært store studier. I tillegg finnes det over 1000 kjente mutasjoner i BRCA1. De fleste er forbundet med sykdom, men det finnes også et stort antall genvarianter i BRCA-genene som vi ikke vet betydningen av, forteller Ursin.

Ifølge Ursin kan en del av de unge brystkrefttilfellene som ble klassifisert som ikke-mutasjonsbærere i disse studiene, i realiteten ha vært bærere av BRCA-mutasjoner.

Et vestlig fenomen?

En annen ting forskere har visst en stund, er at økningen i noen kreftformer er forbundet med en vestlig livsstil.

Den britiske antropologen Gillian Bentley har sammenlignet kreftstatistikk for kvinner født i Storbritannia med statistikken for innvandrere fra Bangladesh. Studien viser at de kvinnelige innvandrerne fra Bangladesh som kommer til Storbritannia før puberteten, etter hvert får samme brystkreftrisiko som britiske kvinner. Kvinner som blir boende i Bangladesh, får mindre kreft, og det samme gjør kvinner fra Bangladesh som flytter til Storbritannia etter puberteten.

Siden genene til kvinnene ikke er endret, tyder det på at forklaringen kan ligge i ikkegenetiske årsaker. Ursin forteller at dette stemmer med eldre studier av øst-asiatiske innflyttere til Hawaii og California.

– Når kvinner reiser fra land med lav risiko for brystkreft til land med høy risiko, tar de etter hvert til seg det nye landets livsstil, og deretter stiger brystkreftforekomsten.

Ursin tror både alder ved migrasjon og hvor lenge kvinnen har bodd i det nye landet spiller en rolle. Jo yngre kvinnen er ved ankomst, og jo lengre hun har bodd i det nye landet, jo større grad tar hun til seg nye vaner.

Vekt og trening

Av livsstilsfaktorer er det velkjent at vekt og trening påvirker helsa vår. Mary-Claire King mente at både lav vekt og fysisk aktivitet har en beskyttende effekt hos de som er bærere av BRCA-mutasjoner. For voksne kan trening dempe veksthormoner og på den måten minske risikoen for brystkreft. Trening hos barn kan utsette menstruasjon og dempe hormonpåvirkningene.

Andre forskere har vist det samme. Joanne Kotsopoulos ved University of Toronto har vist at risikoen for å utvikle brystkreft hos overvektige yngre kvinner med BRCA1-mutasjoner ble nær halvert hvis de reduserte vekten med 4,5 kilo.

I en foreløpig upublisert studie mener Kotsopoulos å vise at trening også kan virke direkte på BRCA1-genet: Kvinnene som har en feil i dette genet, har også en normal variant. Kotsopoulos mener at fysisk aktivitet ser ut til å øke aktiviteten til den friske varianten av genet og svekke betydningen av mutasjonen som gir sykdom.

Giske Ursin mener dette funnet er svært interessant. Men fortsatt er det mye vi ikke vet.

Forskning for å forebygge

Ursin understreker at vi trenger mer forskning på hvordan brystkreft kan forebygges hos kvinner som har arvet kjente mutasjoner i BRCA-genene. Men hun påpeker at dette ikke er enkel kunnskap å skaffe:

– Dette reiser en del etiske utfordringer. Vi har ikke funnet noen gode løsninger for hvordan vi skal håndtere befolkningsstudier som ser både på genetikk- og livsstilsfaktorer i våre store, eldre biobanker. Samtykkene der var samlet inn for en annen type medisinsk forskning, med den teknologi som da var tilgjengelig. I dag får vi ikke utnyttet dem til å se på samspillet mellom genetiske og ikke-genetiske årsaker. Dersom biobankene skal være nyttige for moderne kreftepidemiologiske spørsmål, må dette løses.