Fem svenske kvinner har født barn etter å ha fått transplantert inn livmor. Etisk sett bedre enn surrogati, mener kirurgen som opererte dem. Altfor tidlig å vurdere dette i Norge, sier norsk fertilitetslege.
Av Hallvard Kvale i tidsskriftet Genialt
I 2014 ble en svensk kvinne verdens første til å føde et barn etter å ha fått livmor transplantert fra en annen kvinne. Totalt er nå fem barn født etter livmortransplantasjon, alle i Sverige. Tre av mødrene fikk donert livmoren av sin egen mor.
Transplantasjonen medfører en viss risiko for både donor og mottaker, som de fleste kirurgiske inngrep. I tillegg er det en kostbar behandling: Mats Brännström, kirurgen som ledet operasjonene, anslår at hver av dem kostet rundt 600 000 kroner. Likevel tror han at dette kan bli en allmenn behandling i Sverige i løpet av fem år. Kan det tenkes at livmortransplantasjon tilbys norske kvinner i fremtiden?
Kan angå 1000 norske kvinner
Det er anslått at rundt 12 000 kvinner i Storbritannia enten er født uten livmor, har en ikke-fungerende livmor eller har fjernet livmoren. Dersom dette tallet er overførbart til norske forhold, vil det si at rundt 1000 kvinner er berørt her til lands. Frem til nå har disse kvinnenes eneste alternativ for å få genetisk egne barn vært surrogati, som er forbudt i både Norge, Sverige og en rekke andre land. En annen mulighet er adopsjon, men da blir kvinnen ikke genetisk i slekt med barnet. Livmortransplantasjon er derfor et godt alternativ, mener kirurgen Brännström.
– Graviditet medfører en risiko for den gravide kvinnen. Hvis en kvinne skal ha et eget barn, synes jeg hun kan ta denne risikoen selv. Derfor mener jeg at livmortransplantasjon er etisk bedre enn surrogati, særlig hvis det kan gjøres med døde donorer, så det ikke er noen risiko for donoren. I tillegg vet vi jo at det oppstår en emosjonell kobling mellom mor og barn under graviditeten, sier han.
Risiko for komplikasjoner
Det var en kreftpasient på slutten av 1990- tallet som først satte Brännström på ideen om å forske på livmortransplantasjon. Han begynte på mus, deretter rotter og etter hvert på aper. I 2012 fikk de medisinsk og etisk klarsignal for å prøve på mennesker. Da var livmortransplantasjoner på mennesker allerede gjennomført i Tyrkia og Saudi-Arabia, men ennå hadde ingen oppnådd en vellykket fødsel etterpå.
To av kvinnene Brännstöm og kollegene har operert, måtte fjerne livmoren etterpå, men sju operasjoner har vært vellykkede. Fem av disse kvinnene har født barn. Barna er nå mellom to år og fire måneder gamle, og utvikler seg ifølge Brännström som andre barn.
Prosedyren er imidlertid ikke risikofri: Én av donorene fikk en komplikasjon som måtte behandles kirurgisk. Alle barna har blitt forløst med planlagt keisersnitt før termin. Ett av dem ble født allerede i 31. svangerskapsuke på grunn av svangerskapsforgiftning hos moren, som var i risikosonen for dette siden hun hadde fjernet en nyre tidligere i livet. I år ble den første livmortransplantasjonen i USA gjennomført, men mottakeren måtte fjerne livmoren kort tid etterpå på grunn av komplikasjoner.
Forsvarer kostnaden
Foreløpig har alle livmortransplantasjonene som er gjennomført av Brännström, vært del av en forskningsstudie betalt av private midler. Han mener imidlertid at prisen på anslagsvis 600 000 kroner kan forsvares også dersom behandlingen skal tilbys i det offentlige helsevesenet:
– Dette koster, men det er ikke en utålelig kostnad med tanke på at det handler om livskvaliteten til et par. Jeg tror dette kan bli et allment tilbud i Sverige i løpet av en femårsperiode.
At Brännström og kollegene hans i noen tilfeller har gjennomført livmortransplantasjoner fra mor til datter, har vakt oppsikt flere steder. En slik transplantasjon innebærer at kvinnen som skal føde, bærer frem barnet i livmoren som hun selv ble båret frem i. Brännström selv mener at dette ikke er noen stor sak.
– Jeg tenker at livmoren bare er en inkubator. For meg er det mer kontroversielt å donere egg fra søster til søster enn å donere en livmor fra mor til datter, sier han.
– Trenger mer kunnskap
Seksjonsleder Péter Fedorcsák ved Rikshospitalets seksjon for barnløshet og assistert befruktning forteller at de følger med på Brännströms arbeid, men at det er svært sjelden at de blir kontaktet av kvinner som er aktuelle for slik behandling. Fedorcsák sier dagens lovverk ikke er i veien for å gjennomføre slike behandlinger i Norge, men mener det er altfor tidlig å vurdere om dette eventuelt skal tilbys norske pasienter:
– Dette er en komplisert behandling som ut fra det vi vet så langt, medfører en ganske åpenbar risiko for donoren, mottakeren og barnet. Vi må derfor ha mer data om hvor stor risikoen er. Blant annet må vi ikke undervurdere farene som følger av å bli født for tidlig.
Risiko og høy kostnad
I motsetning til Brännström ønsker ikke Fedorcsák å vurdere livmortransplantasjon og surrogati opp mot hverandre i etisk perspektiv. Han understreker at de aktuelle pasientene ikke har noen andre alternativer med dagens lovverk enn eventuelt adopsjon, men påpeker at livmortransplantasjon, i tillegg til å medføre risiko, er en kostbar behandling.
– Dersom behandlingen blir godt nok dokumentert til å godkjennes, blir det etterpå et spørsmål om økonomiske prioriteringer. Dette vil jo bli en svært kostbar form for assistert befruktning.
Siri Vangen, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse ved Oslo universitetssykehus, mener at flere andre behandlinger vil kunne ha mer betydning for kvinnehelse enn livmortransplantasjon.
– Jeg tror kostnaden vil være høy sammenlignet med nytten og opplever ikke at dette er en behandling som det er stort behov for. I tillegg er det viktig å vurdere risikoen for alle parter ved slik behandling, ikke minst for barnet, sier hun.
Stor interesse
Kirurgen Mats Brännström forteller at han nå kontaktes daglig av potensielle pasienter rundt om i verden. Mange av henvendelsene kommer fra muslimske land hvor barnløshet er et stigma og surrogati er forbudt. Når han inviteres til konferanser i utlandet, er han nøye med å poengtere hvor vanskelig prosedyren er. I tillegg fremhever han viktigheten av å motarbeide organhandel dersom livmortransplantasjon blir en utbredt behandling.
Han har også mottatt de første henvendelsene fra transpersoner som har skiftet kjønn fra mann til kvinne, og som ønsker muligheten til å bli gravide. Brännström selv synes ikke at dette er så etisk kontroversielt og mener det rent teoretisk bør være kirurgisk mulig å gjennomføre. Han understreker at det vil være en svært komplisert operasjon, men legger til:
– En eller annen kirurg et sted ønsker nok å bli den første som gjør en slik operasjon. Men det blir ikke meg.
