Publisert: 20. september 2016

Laks
Foto: iStock.

Mange hundre tusen oppdrettslaks rømmer hvert år, og flere av dem parrer seg med villaks. Norske forskere vil bruke ny genteknologi for å gjøre oppdrettslaksen steril.

Av Sigrid Bratlie Thoresen i tidsskriftet Genialt

 

Fiskeoppdrett er en av Norges største eksportnæringer. Totalt svømmer om lag 400 millioner laks rundt i oppdrettsanlegg langs hele kystlinja. Industriens plan er å mer enn doble produksjonen i løpet av de neste 20–30 årene. Men er det mulig?

Havforskningsinstituttet har nylig pekt på fire betydelige utfordringer for oppdrettsnæringen: lakselus, forurensning, sykdom og rømming. Disse risikofaktorene truer både produksjonen og miljøet. Kan ny genteknologi bli en del av en bærekraftig løsning?

Mange fisk rømmer

Hundretusener av laks rømmer hvert år fra norske oppdrettsanlegg. Miljøpåvirkningen ved rømming vil reduseres hvis man kan produsere steril oppdrettslaks. Én metode som er tatt i bruk, er å trykkbehandle rognen etter befruktning. Dette gjør avkommene triploide, det vil si at de har et ekstra sett med kromosomer og derfor ikke er formeringsdyktige. Men triploidisering kan medføre skader på laksen og gjøre oppdrettsprosessen mer krevende. Derfor fortsetter jakten på steriliseringsmetoder med færre bivirkninger.

På laboratoriet ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Matre utenfor Bergen sitter seniorforsker Rolf Brudvik Edvardsen med en åpen hannlaks foran seg. Det er noe som mangler. Melken (kjønnscellene) er ikke der. Laksen er steril. Dersom en slik laks rømmer fra et oppdrettsanlegg og ut i naturen, vil den ikke kunne formere seg med villaksen.

Edvardsen og kollegene hans har brukt CRISPR/Cas9, et nytt molekylært verktøy for såkalt «genredigering». Med dette har de klippet vekk en bit av ett av laksens gener som er nødvendig for å produsere kjønnsceller. Dette er en del av et stort prosjekt kalt «Salmosterile», som er ledet av gruppeleder Anna Wargelius ved Havforskningsinstituttet.

Les også: Forsøk med genmodifisert laksefôr

Er dette GMO?

I første omgang er Edvardsens plan å bruke kunnskapen om kjønnsmodningsgener til å utvikle en vaksine som kan gjøre laksen steril uten endring av fiskens DNA. Dette er fordi en fisk med endrede gener, som Edvardsens CRISPR-laks, vil reguleres som en genmodifisert organisme (GMO) i Norge, selv om det ikke er satt inn fremmed DNA. Det betyr strenge regler for produksjonen, samt at det ferdige produktet må GMO-merkes.

Rolf Brudvik Edvardsen
Seniorforsker Rolf Brudvik Edvardsen mener CRISPR-teknologien kan løse mange av oppdrettsnæringens
utfordringer.

– Regelverket gjør det lite attraktivt å utvikle teknologien for bruk i fiskeoppdrett. En vaksine er mye enklere å få ut i markedet, sier Edvardsen.

I tillegg er det vanskelig, men ikke umulig, å gjøre sterilitet til en arvelig egenskap, siden det nettopp er reproduksjon man hindrer.

Lusemiddel?

CRISPR-teknologien gjør det i teorien mulig å gjøre de genetiske endringene man måtte ønske i oppdrettsfisken. Dersom man kan gjøre laksen mer motstandsdyktig mot virussykdommer og lakselus, kan det bety både økt dyrevelferd, lavere miljørisiko og store økonomiske besparelser for næringen.

– For eksempel viser vår forskning at ville laks i Nord-Norge har genvarianter som potensielt kan gjøre dem mer motstandsdyktige mot enkelte typer virus. Å krysse disse genvariantene inn i oppdrettslaksen uten å vanne ut andre egenskaper vil ta mange tiår. Med CRISPR-teknologien kan det gjøres på noen måneder, men dersom den genredigerte laksen reguleres som en GMO, er det lite sannsynlig at denne teknologien blir tatt i bruk, forklarer Edvardsen.

Imidlertid er teknologien ung, og vi vet ennå ikke om genredigert laks er den beste løsningen på utfordringene. Det er også uenighet om hvordan genredigerte organismer skal reguleres. En uttalelse om hvilke regler som skal gjelde i EU forventes å komme snart. Bioteknologirådet vil nå også diskutere regelverket for genredigering i Norge. Målet er å legge til rette for at teknologien brukes til det beste for samfunnet.

• Wargelius A et al. (2016) Dnd knockout ablates germ cells and demonstrates germ cell independent sex differentiation in Atlantic salmon. Scientific Reports 6.

Les også: Verdens første genmodifiserte laks med ekstra veksthormon

Se video: Åpent møte om genmodifisert laks