Lakseegg kan revolusjonere behandlingen av brannsår, tror det norske biotek-selskapet reGenics. De håper å gjøre millionbutikk av noe fiskere har visst i uminnelige tider.
Av Hallvard Kvale i tidsskriftet Genialt
I et beskjedent kontorlokale på Storo i Oslo ligger mange millioner lakseegg i dypfrysere. Hvis alt går som firmaet reGenics håper, er disse eggene nøkkelen til behandling av brannsår og kuldesår. På veien dit har selskapet funnet en alternativ inntektskilde: Deler av forskningen til reGenics støttes av norske kvinner og menn som smører ansiktet med lakseegg-ekstrakt for å motvirke rynker.
Nå skal firmaet straks innlede et samarbeid med mellom tjue og førti nordmenn som vil la seg bli påført to små brannsår på armen, så man kan forske mer på effekten av lakseegg-produktet. Den forskningsetiske godkjenningen av prosjektet er allerede i boks.
– Det finnes knapt noe morsommere enn å jobbe innenfor livsvitenskapene, smiler administrerende direktør Henrik Lund og medisinsk direktør Christian Clemm. På underarmen har Lund et nesten usynlig merke fra da han varmet opp et skrujern og brant seg for å teste firmaets produkt på seg selv.
Gammelt kjerringråd
Som ung turnuskandidat i Nord-Norge møtte legeutdannede Lund jevnlig fiskere med sår fra kroker og andre redskaper. Ett av kjerringrådene for å behandle slike sår, var å smøre på rogn eller andre fiskeprodukter, lærte han. Senere fikk han høre historier om norske og japanske fiskearbeidere som jobbet med hendene i kaldt vann med lakserogn, og som hadde hender myke som babyhud.
– Dette er jo mer folklore enn vitenskap, men det er jo veldig interessant med tanke på hva vi har funnet ut, sier Lund.
Forskningen som ligger til grunn for oppstarten av reGenics ble gjort av professor Philippe Collas ved Universitetet i Oslo. Han sitter fremdeles i firmaets styre. Collas oppdaget at cytoplasmaet i lakseegg – altså innholdet i eggcellen unntatt cellekjernen – ser ut til å kunne omprogrammere hudceller til å bli pluripotente, det vil si at de får lignende egenskaper som stamceller. Konseptet fungerer i celler på laboratoriet, men ennå gjenstår mye forskning og testing før reGenics eventuelt kan få godkjent produktet til bruk på sår.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Kompleksiteten tusendobles når du går fra å behandle en cellekultur i en laboratorieskål til å behandle et levende menneske, forklarer Lund.
Han vet at det er svært vanskelig å lage et vellykket industrielt produkt av en prosess som fungerer i laboratoriet. Likevel har firmaet en ambisjon om å ha et produkt for sårbehandling på markedet i løpet av 2018.
Små forhold
I kontorer vegg i vegg med selskapets laboratorium sitter forskningsdirektør Gry Kalstad Lønne og forsker Dominika Andrys konsentrert foran datamaskinene sine. Alle i firmaet vet at de fleste bioteknologiselskaper går dukken i løpet av oppstartsfasen. Lund og Clemm ble hentet inn til reGenics for å hjelpe selskapet med å omdanne en god ide til en kommersiell suksess. Begge to har bakgrunn fra lederstillinger innen klinisk utvikling i legemiddelfirmaet AstraZeneca, og er vant til å bestyre store budsjetter og mange ansatte. I reGenics er forholdene mindre på alle mulige måter. Firmaet har to fast ansatte, og omsatte i fjor for drøyt fire millioner kroner.
– Det er kjempegøy å jobbe i et lite oppstartselskap. Her er vi nærmere produktet og prosessene. Og vi kjøper te og penner selv, for å si det sånn, sier de to.
Eggdonorene som leverer råvarene selskapet kjøper, er laks fra avlsselskapet AquaGen.
– For AquaGen er dette et restråstoff som ellers ville blitt kastet. Dette er bærekraftig bruk av råvarer, understreker Lund.
Biinntekt fra kosmetikkbransjen
Hovedmålet for reGenics er å utvikle produkter for sårheling. En vitenskapelig studie firmaet har gjennomført i Kina har imidlertid vist at lakseegg-ekstrakten også ser ut til å ha en effekt på rynker og irritert hud. Henrik Lund anslår at kosmetikkmarkedet er ti ganger større enn markedet for sårheling. De bestemte seg derfor tidlig for at de ville selge produktet sitt til interesserte kosmetikkfirmaer, og bruke inntektene til å finansiere videre forskning. I 2014 fikk de napp hos Orkla-eide Lilleborg, som har lansert en kosmetikkserie basert på reGenics’ egg-ekstrakt.
– Mange aktører i kosmetikkbransjen bruker begreper som stamceller og DNA på måter som får håret til å reise seg på oss som er vitenskapelig skolerte. Vi ler litt av akkurat det, men har dyp respekt for at dette er en bransje som er ekstremt kompetent når det gjelder salg og markedsføring, sier Lund.
I tillegg har firmaet søkt og fått tildelt forskningsmidler fra Forskningsrådet og EUs EuroStars-program. De mener de har finansiering nok til klare seg fram til de har et produkt å sende ut på markedet, men understreker at det er krevende å overleve i bioteknologibransjen.
– Det er ikke alltid lett å få investorer til denne bransjen når det ofte vil være mer lønnsomt å investere i eiendom, understreker de.
Hvem skal eie selskapene?
Den siste tiden har det vært mye debatt i Norge om universitetenes krav om store eierandeler i selskapene som dannes av universitetsansatte for å kommersialisere forskningsresultater. Henrik Lund mener flere andre land har bedre systemer for å legge til rette for innovasjon som kommer samfunnet til gode:
— Ta for eksempel det svenske systemet. Vi har svenske offentlige institutter som samarbeidspartnere i vår forskningsstøtte fra EU. De har kun som oppgave å hjelpe bedriftene, uten å ta sikkerhet eller andel av patenter og intellektuelle rettigheter. Da blir hovedmålet i større grad å få bedriftene til å lykkes, ikke å sikre eierskap i dem. Hvis selskapene lykkes, kommer det fellesskapet til gode i form av skatteinntekter og nye arbeidsplasser.
Likevel er ikke Lund og Clemm i tvil om at arbeidet er verd innsatsen:
– Det er morsomt å jobbe i et lite selskap, det er givende å lage et håndfast produkt, og det er inspirerende at dette er noe som vi mener kan hjelpe mange mennesker.
———————————-
Fakta: reGenics
Stiftet: 2000
Produkt: Lakseegg-ekstrakt for bruk til sårheling og i kosmetikk.
Omsetning: 4 millioner, overskudd på 700 000 (2015)
Medlem av næringsklyngene NORIN og Oslo Cancer Cluster.
Fakta: Lakseegg og brannsår
Gener har på- og av-knapper som bestemmer om de er aktive eller ikke. Når stamceller spesialiserer seg til hudceller, blir genene som er viktige for at en hudcelle skal fungere som den skal, slått på, mens de andre genene blir inaktive. Lakseeggene inneholder proteiner som kan være viktige i en stamcelle. Dersom lakseegg-proteinene klarer å omprogrammere hudceller slik at de får stamcelle-egenskaper, kan hudcellene endres til å lage ny hud og erstatte brannskadet hud. Den japanske forskeren Shinya Yamanaka, som viste at spesialiserte celler som hudceller kan omprogrammeres til stamceller igjen, fikk Nobelprisen i 2012.
