Er det arv eller miljø som har størst betydning for hvor gamle vi blir? Studiet av epigenetikk viser hvordan miljøet kan påvirke vår biologiske alder helt ned på cellenivå.
Av Elisabeth Gråbøl-Undersrud i tidsskriftet GENialt
Har du hørt om den epigenetiske klokken i cellene dine? Alle cellene i kroppen din inneholder de samme genene, men de har en mekanisme for å slå enkeltgener av og på, som gjør at en hjernecelle gjør helt andre oppgaver enn en hudcelle. Epigenetikk er et forholdsvis nytt fagfelt hvor man undersøker hvordan epigenetiske markører virker sammen med resten av cellens maskineri for å slå gener på eller av, og hvordan dette påvirker kroppens funksjon.
Flere studier de siste årene har vist at miljøfaktorer som kosthold, røyking, søvn og trening påvirker hvordan genene kan aktiveres eller inaktiveres gjennom hele livet. Forskerne mener derfor at det er en sammenheng mellom epigenetikk og aldring.
Les også: Håp for barn med dødelig muskelsykdom
Gåtefull aldring
Når vi blir eldre mister cellene i kroppen gradvis evnen til å fungere, slik at kroppen blir mer utsatt for sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og demens. Aldring er imidlertid en gåtefull prosess som vi fremdeles ikke vet så mye som.
Epigenetisk forskning tyder på at en av grunnene til at cellene våre fungerer optimalt når vi er unge, er at de gode genene er slått på, mens de dårlige er slått av. Dette endrer seg gradvis etter hvert som vi blir eldre. Epigenetikken i cellene endrer seg i et bestemt mønster: Ustabile områder aktiveres, og genreguleringen blir dårligere. Den epigenetiske klokken tikker og går i hvert enkelt organ, og livsstilen vår ser ut til å ha stor betydning for hvor raskt dette skjer. Hos personer som har en sunn livstil med nok søvn, trening og godt kosthold, går klokken saktere. De kan derfor ha en lavere biologisk alder, fordi den epigenetiske aldringen i cellene deres går langsommere.
Mer komplett bilde
Nur Duale, forsker i epigenetikk ved Folkehelseinstituttet, mener disse studiene gir oss viktig kunnskap.
– Med de epigenetiske studiene begynner vi å få et mer komplett bilde av hva som skjer i cellene gjennom et langt liv. Noe av det mest spennende som skjer på feltet er identifisering av enzymer som blir mindre aktive når cellene eldes. Noen av enzymene er de samme som aktiveres ved for eksempel trening og lavere kaloriinntak. På sikt kan man kanskje utvikle medisiner som kan bremse den epigenetiske aldringen av cellene våre, forteller han.
Enkelte amerikanske firmaer tilbyr allerede å anslå hvor langt den epigenetiske aldringen har kommet i blodcellene, og regne ut hvor gammel du vil bli. De fleste fagfolk er skeptiske og mener at aldring er langt mer komplisert enn en slik utregning kan vise. Også Duale understreker at det er et stykke frem, selv om det er gjort gode epigenetiske studier på modellorganismer som bier og mus.
– Vi trenger større studier på mennesker for å forstå sammenhengen mellom aldring og epigenetikk, sier han.
Les også: Norske helseregistre – en skjult gullgruve
——————–
Fakta: Epigenetikk
Det greske ordet epi betyr over eller ved siden av. Epigenetiske modifikasjoner endrer aktiviteten til genene, uten å endre selve DNA-koden i arvematerialet.
Det epigenetiske maskineriet består av ulike enzymer som setter på og fjerner epigenetiske modifikasjoner, som er kjemiske grupper og RNA-molekyler. Dette endrer strukturen til genene. Aktive gener har åpen struktur hvor enzymene som skal lese av informasjonen som ligger i genene får enkel tilgang, mens inaktive gener har lukket struktur.
Den vanligste epigenetiske modifikasjonen er metylering, som inaktiverer gener ved å sette på små kjemiske stoffer.
