I dag la regjeringen frem en stortingsmelding om bioteknologiloven. Les hvordan de mener lovverket bør være, og hva Bioteknologirådet har anbefalt.
Bioteknologiloven regulerer assistert befruktning, preimplantasjonsdiagnostikk (PGD), forskning på overtallige befruktede egg, fosterdiagnostikk, gentester og genterapi. I dag la regjeringen frem en stortingsmelding om bioteknologiloven, hvor de presenterte sitt syn på hvordan fremtidens lovverk for disse temaene bør være. I forkant av utarbeidelsen av stortingsmeldingen, har Bioteknologirådet evaluert dagens bioteknologilov på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Under følger en oversikt over regjeringens forslag på noen av de sentrale feltene, samt Bioteknologirådets anbefalinger.
Assistert befruktning:
– Forbudet mot alle former for surrogati opprettholdes. Dette er i tråd med anbefalingen fra flertallet i Bioteknologirådet.
– Sæddonorer kan fortsatt ikke være anonyme. Det vil si at barnet som unnfanges har rett til å få vite donorens identitet. Dette samsvarer med hva et flertall i Bioteknologirådet har anbefalt. Det foreslås også at barnet skal få tilgang til informasjon om donorens identitet når det fyller femten år, i stedet for dagens aldersgrense på atten år. Bioteknologirådet har ikke uttalt seg om denne aldersgrensen.
– I dag kan en norsk sæddonor være opphav til totalt åtte barn i maksimalt seks forskjellige familier. Det skal utredes om denne grensen kan økes for å bedre tilgangen til donorsæd. Bioteknologirådet har også foreslått å vurdere slike tiltak.
– Det foreslås at alle par som søker assistert befruktning må legge frem en barneomsorgsattest, og at behandlende lege skal få innsyn i relevant taushetsbelagt informasjon om par. Bioteknologirådet har foreslått det samme.
– Tilgangen til å lagre ubefruktede egg foreslås utvidet til kvinner som risikerer infertilitet i ung alder på grunn av sykdom. I dag tilbys slik lagring kun til kvinner som skal gjennomføre medisinsk behandling som kan skade fertiliteten. Bioteknologirådet har anbefalt en slik utvidelse.
– Det skal vurderes om dagens lagringstid på maksimalt fem år for befruktede egg skal utvides noe, og om det i særtilfeller kan gis dispensasjon fra denne grensen. Bioteknologirådet har ikke uttalt seg om dette.
Forskning på overtallige befruktede egg:
– Opprettholde forbudet mot all forskning som kan føre til genetiske forandringer som kan gå arv hos mennesker. Et flertall i Bioteknologirådet har anbefalt at det bør åpnes for å genmodifisere overtallige befruktede egg for forskning, siden loven krever at eggene destrueres etter at de er forsket på, men regjeringen har ikke fulgt dette rådet.
Fosterdiagnostikk:
– Dagens vilkår for hvem som kan få fosterdiagnostikk videreføres. Dette samsvarer med anbefalingen fra flertallet i Bioteknologirådet.
Genetiske undersøkelser:
– Det skal presiseres at det er straffbart å gjennomføre gentester av andre uten samtykke. Bioteknologirådet har anbefalt å gjøre en slik presisering.
Genterapi:
– Genterapi på mennesker skal fortsatt bare være tillatt å bruke til medisinske formål, mens for eksempel gendoping eller genterapi for å endre eller forbedre menneskers egenskaper fortsatt skal være forbudt. Bioteknologirådet har anbefalt det samme.
– Kravet om at genterapi bare kan brukes til behandling av alvorlige sykdommer fjernes. Dette har Bioteknologirådet anbefalt.
– Forbudet mot å bruke genterapi til å gjøre genetiske endringer som går i arv videreføres, i tråd med Bioteknologirådets anbefaling.
– Det skal åpnes for genterapi på fostre ved tilstander som fører til uopprettelig skade allerede før fødselen. Bioteknologirådet har ikke uttalt seg om dette.
I tillegg drøftes flere spørsmål uten en endelig konklusjon fra regjeringen. Dette gjelder blant annet eggdonasjon og assistert befruktning til enslige.
