Et flertall i Bioteknologirådet foreslår å forenkle godkjenningen av noen typer genmodifiserte organismer, men ønsker først innspill fra alle interesserte.
Uttalelsen kan leses i sin helhet her. Et sammendrag finner du her.
Et flertall på 18 av 20 medlemmer i Bioteknologirådet foreslår i en uttalelse som offentliggjøres i dag å myke opp regelverket for genmodifiserte organismer. Rådets flertall anbefaler en nivådeling i genteknologiloven, slik at enkelte typer GMO-er utløser en meldeplikt, i stedet for krav om en full godkjenningsprosess. Flertallet ønsker å beholde kravet om merking av alle typer GMO-er, men foreslår at merkingen også differensieres etter nivå, for å gjenspeile relevante forskjeller.
De siste årene har nye metoder for genmodifisering skapt debatt om regulering av GMO-er. Dette gjelder ikke minst for den mye omtalte CRISPR-metoden, som gjør det mulig å gjøre genetiske endringer i planter, dyr og mikroorganismer uten å sette inn «fremmed» arvemateriale fra andre arter. Flere norske forskningsmiljøer har tatt i bruk CRISPR-metoden for å utvikle blant annet matplanter som er mer motstandsdyktige mot sykdom, og steril oppdrettsfisk som ikke kan formere seg med villfisk hvis den rømmer.
– Med dette vedtaket ønsker rådets flertall å bidra til at genteknologi enklere kan tas i bruk til ønskede formål, samtidig som vi ivaretar genteknologilovens krav til helse, miljø, bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk. Dette forslaget viderefører også myndighetenes mulighet til å gripe inn ved behov, sier Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen, som stemte med flertallet i rådet.
Mindretallet på to rådsmedlemmer ønsker å beholde dagens system, som stiller særskilte krav til godkjenning av alle genmodifiserte organismer.
Et flertall av rådets medlemmer anbefaler også at organismer laget med enkelte avls- og planteforedlingsmetoder som i dag ikke reguleres av genteknologiloven, bør omfattes av loven. Dette gjelder blant annet planter behandlet med stråling eller kjemikalier, en metode som i dag brukes for å lage genetiske endringer. – Slike metoder kan medføre lignende utfordringer som genteknologi, presiserer Bioteknologirådets nestleder Bjørn Myskja, som stemte for en slik likebehandling.
– Regulering av genteknologi i matproduksjon er for tiden en het debatt i en rekke land. Bioteknologirådet ønsker å bidra til en inkluderende og konstruktiv debatt om dette spørsmålet. En god debatt vil bidra til at vi får et lovverk som står seg over tid, også når teknologiutviklingen går raskt, sier Kristin Halvorsen.
Bioteknologirådet inviterer derfor nå til en innspillsrunde, hvor alle interesserte kan si sin mening om hvordan fremtidens genteknologilov skal se ut. Innspillsrunden inkluderer blant annet en rekke åpne debattmøter i flere norske byer. Deretter skal rådet overlevere sin endelige anbefaling til myndighetene.
Uttalelsen lanseres under pressekonferanse og åpent debattmøte i dag, tirsdag 5. desember kl. 10, på Litteraturhuset i Oslo.
Møtet strømmes. Mer info her.
Har du innspill i saken? Send til post@bioteknologiradet.no (merkes «genteknologiloven»). Alle innspill publiseres her.
