Kan man redusere rånesmak i svinekjøttet, få storfe uten horn for å redusere skader på dyra og få mindre tørråte på poteter ved hjelp av genredigering – og hva med de etiske aspektene? Bioteknologirådet skal ha ansvar for samfunnsdialogen i forskningsprosjektet GENEinnovate.
Liv Røhnebæk Bjergene
– Vi skal blant annet undersøke forbrukernes holdninger til bruk av genredigering i matproduksjon. Genredigering er dessuten et komplisert tema, så en viktig del av prosjektet blir formidling av kunnskap og å legge til rette for en god, åpen og kunnskapsbasert dialog med alle berørte aktører og alle deler av samfunnet, sier seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat, Sigrid Bratlie, som er prosjektleder for dette arbeidet.
Hun understreker at både juridiske, etiske og samfunnsmessige aspekter vil være avgjørende for hvordan prosjektet utvikles underveis.
– Lovreguleringen på feltet er komplisert, og det kan komme politiske avgjørelser som kan påvirke hvilke rammer som gjelder. Det vil derfor være viktig å følge nøye med på dette, og justere kursen etter det juridiske landskapet. At teknologien skal brukes på samfunnsnyttige, bærekraftige og etisk forsvarlige måter er helt sentralt i dette prosjektet.
Norsvin prosjektleder
Det er Norges Forskningsråd som har gitt om lag ni millioner kroner til prosjektet. Forskningsarbeidet spinner ut i fra Heidner Biocluster. Initiativet ledes av Norsvin, og er et samarbeid med Geno, Graminor, AquaGen, NMBU og Bioteknologirådet. Formålet er å etablere et forskningsmiljø med kompetanse innen genredigeringsteknologi på husdyr, fisk og planter i Norge.
– Genredigering er en av de nye teknologiene som vil få stor betydning for internasjonal matproduksjon i framtida, sier forsknings- og utviklingssjef i Norsvin, Eli Grindflek.
Genredigering og CRISPR er på vei inn i landbruket verden over. Den nye teknologien er et kraftfullt forskningsverktøy, og små endringer i organismenes eget arvestoff kan få stor betydning for matproduksjon og helse. Genredigering er per nå ikke i bruk i norske avlsorganisasjoner. Les mer om genredigering hos Bioteknologirådet.
Vurdere juss, etikk og samfunnsnytte
Det nye prosjektet har blant annet som mål å:
- Teste ut teknologien for å redusere rånesmak i svinekjøtt ved hjelp av genredigering.
- Teste ut muligheten for å bruke genredigering for å eliminere horn hos storfe for å unngå skader på dyra, samt forbedre fruktbarheten hos norske kyr.
- Teste ut om man kan få frem poteter som ikke blir utsatt for tørråte.
- Utforske juridiske, etiske og samfunnsmessige aspekter ved å bruke genredigering i avlsindustrien.
Prosjektet har et totalbudsjett på 18,4 millioner kroner. I tillegg til partnerne nevnt ovenfor, innebærer prosjektet også samarbeid med forskningsinstituttet Sainsbury i England og Havforskningsinstituttet.
