Publisert: 5. april 2018

På landsmøtet skal Høyre ta stilling til spørsmål om blant annet eggdonasjon.

I 2013 sa Høyre nei til eggdonasjon. 6.-8. april skal partiet ta diskusjonen på nytt.

Av Truls Petersen i tidsskriftet GENialt

På Stortinget for Høyre sitter Lene Westgaard-Halle og Marianne Synnes. De har ulike syn på om bioteknologiloven bør endres når det gjelder eggdonasjon.

Marianne Synnes

Likebehandling

– Jeg mener kvinner og menn bør likebehandles når det gjelder assistert befruktning. Derfor ønsker jeg at vi skal tillate eggdonasjon til par med den betingelsen at egget befruktes med partnerens sæd. Jeg ønsker altså ikke å tillate donoregg og donorsæd i samme behandling. Derimot mener jeg vi bør tilby assistert befruktning til enslige, hvor kvinnens eget egg befruktes med donorsæd, sier Synnes.

– Jeg forutsetter at reglene for eggdonasjon blir de samme som for sæddonasjon, nemlig at donor ikke kan være anonym, og at foreldrene, som regjeringen nå har foreslått, får en plikt til å informere barnet om dets genetiske opphav, sier Synnes.

Belastende for kvinnen

– Jeg har stor forståelse for argumentene på begge sider i denne debatten, men har landet på at jeg er imot eggdonasjon. Først og fremst mener jeg likestillingsargumentet ikke holder når man sammenligner prosessen for å donere sæd og donere egg. En kvinne må gjennom en svært belastende hormonkur, som innebærer medisinsk kontrollert stans og start av kvinnens syklus, at kvinnen kommer i kunstig overgangsalder, og at hun i flere uker må stikke seg selv i magen med sprøyter, sier Westgaard-Halle.

Lene Westgaard-Halle

– I en syklus vil man normalt produsere ett egg, mens i en kunstig egghøstingsprosess kan kvinnen produsere 10–15 egg. Disse hentes ved at en lang nål gjentatte ganger blir stukket inn i livmoren for å suge eggene ut. Denne prosessen er ikke risikofri.

Respekt for både ja og nei

Til tross for ulike syn i spørsmålet om eggdonasjon, er de to enige om at debatten i Høyre har vært god.
– Det er godt å oppleve at det er takhøyde for å mene begge deler, sier Westgaard-Halle.

– Uenigheten har ført til at vi har diskutert disse problemstillingen åpent. Vi har respekt for hverandres syn. Jeg tror vi får en bra debatt på landsmøtet, sier Synnes.

Ja hos søta bror

Mens debatten går her hjemme, har eggdonasjon vært tillatt i Sverige siden 2003. Synnes tror hovedårsaken er at Sverige var tidligere ute med å starte debatten:

– Spørsmålet om eggdonasjon har lenge vært knyttet til alvorlighetsgraden av det medisinske inngrepet. Etter hvert som metodene utvikles og inngrepet blir mindre omfattende, er det ikke like enkelt å forby
eggdonasjon av medisinske årsaker. Da blir standpunktene i større grad en etisk betraktning. Jo mer man diskuterer det i det åpne rom, jo enklere blir det for den enkelte å ta et standpunkt. Grunnen til at Sverige er kommet lenger, er at de startet diskusjonen tidligere enn oss.

Vil Stortinget si ja?

I februar i år sa Høyres programkomite ja til assistert befruktning til enslige, men fortsatt nei til eggdonasjon. Da Høyres landsmøtet sist behandlet saken i 2013, landet partiet på nei. Denne gangen ser det ut til å bli ja.

– 8. mai avgir Stortingets helse- og omsorgskomité sin innstilling om saken.
– 15. mai faller avgjørelsen i Stortinget. Da kan Venstre og FrP sikre flertall med opposisjonen, mot Høyre.

Om det skulle bli et flertall for eggdonasjon nå, vil bioteknologiloven måtte endres. Dette vil trolig ikke kunne skje før i 2019.

 

Les også Eggdonasjon – hva velger Norge?