En genredigert utgave av planten Camelina sativa prøves nå ut i Storbritannia. Foto: iStock.
For første gang skal en genredigert/CRISPR-plante dyrkes i feltforsøk i Storbritannia. Et smutthull i loven gjorde det mulig.
Av Hilde Mellegård
Forsøket er ett av de første feltforsøkene i verden med genredigerte kulturplanter, ifølge forskningssenteret Rothamsted Research, som utfører arbeidet. De ønsker å bruke ny teknologi for å utvikle planter som gir næringsrik mat på en mer bærekraftig måte.
Viktige fettsyrer
Planten det gjelder heter Camelina sativa og har naturlig et høyt innhold av olje, deriblant omega-3 fettsyrer. Fettsyrene er gunstige for helse og ernæring, blant annet til forebygging av hjerte- og karsykdommer og diabetes. CRISPR-versjonen av planten vil gi forskerne viktig informasjon om fettmetabolismen (fettstoffskiftet) i planten.
Genredigering
I de genredigerte plantene brukte forskerne CRISPR-teknologi for å ta bort mindre deler av arvestoffet som har betydning for fettmetabolismen, uten å sette inn noe nytt DNA. Formålet er å få større forståelse for hvordan fettstoffer blir brukt i planten. De genetiske endringene kunne også ha oppstått gjennom spontane endringer i arvestoffet som skjer i naturen, eller med tradisjonelle avlsmetoder. Tradisjonell avl tar imidlertid lang tid. Genredigering, der CRISPR er den mest omtalte metoden, er en effektiv og presis måte å få til endringer på.
Forskerne har i tillegg laget andre Camelina-planter som er superprodusenter av viktige omega-3 fettsyrer, ved bruk av annen type genteknologi. Her er det satt inn gener fra alger for å øke produksjonen. Fisk er en vanlig kilde for omega-3 fettsyrer, som blir brukt som fôringrediens og kosttilskudd. Men forsyningen av marine oljer i verden er under press, og planter kan derfor være alternative kilder.
Godkjenning ikke nødvendig
Forskerne søkte om godkjenning til feltforsøk med både de genredigerte plantene og plantene med algegener. De sistnevnte ble godkjent av myndighetene etter en vurdering. Men de genredigerte plantene er ikke regulert på samme måte og behøver derfor ikke en godkjenning, konkluderte de britiske myndighetene. Begrunnelsen var at det ikke er genetiske forskjeller mellom disse plantene og planter laget med tradisjonelle avlsmetoder. Dette var i tråd med en melding fra den britiske regjeringen noen måneder før. Her het det nemlig at særskilt regulering ikke er nødvendig dersom endringen kunne ha oppstått naturlig eller med tradisjonelle avlsmetoder.
Debatt i EU og Norge
I EU er det for tiden mye diskusjon om hvordan genredigerte organismer tilsvarende Camelina-plantene, som ikke har fått satt inn nytt arvestoff, skal håndteres i lovverket. Noen land, som Sverige og Finland, og nå også Storbritannia, har i enkeltsaker unntatt slike organismer for regulering. Saken om hvordan loven skal tolkes er for øyeblikket oppe i EU-domstolen, og en avklaring er forventet i år.
I Norge har Bioteknologirådet tatt initiativ til en bred debatt om hvordan fremtidens GMO-regulering skal være, innebefattet hvordan slike genredigerte organismer bør håndteres. Rådet jobber foreløpig med de mange innspillene som er kommet fra ulike organisasjoner og privatpersoner, og endelig uttalelse blir ferdigstilt innen utgangen av 2018.
