Publisert: 19. august 2018

foto minihjerner
Minihjerner fra en bioskriver gjør det mulig å studere hva som skjer på cellenivå i en tredimensjonal levende hjerne.
Foto: Scanpix.

Etter noen år utenfor rampelyset skaper stamcelleteknologi igjen store overskrifter. Frokostforedrag med Ole Johan Borge og Elisabeth Gråbøl-Undersrud.

Tid: Torsdag 30. august kl. 8.30-9.30 (frokost fra 8.00)
Sted: Litteraturhuset i Oslo, sal Kjelleren

Gratis og åpent for alle. Møtet strømmes.

Høsten 1998 kom nyheten om at forskere hadde klart å isolere stamceller fra befruktede egg. Denne typen stamceller kan «programmeres» til å bli til alle typer celler og ulike organer. Nyheten skapte raskt store forventninger om en medisinsk revolusjon og skreddersydde behandlinger.

Når revolusjonen lot vente på seg, ebbet mediehypen ut. Nå skaper stamcelleteknologi igjen overskrifter. Den er sentral i flere av de største nyvinningene de siste par årene: dyrking av miniorganer for å studere sykdom og teste ut dyre medisiner; nye behandlinger mot sykdom som kreft; 3D-printing av organer; ambisjonen om å reversere aldringsprosessen…

Mest radikalt er trolig muligheten for gjøre hudceller om til stamceller og utsikten til å lage egg- og sædceller i laboratoriet. Lykkes forskerne, vil det åpne muligheter det er vanskelig å overskue.

På dette frokostmøtet vil vi se tilbake på hva som har skjedd siden 1999, og fortelle hvor forskningen står i dag. Vi vil også reflektere over hvordan forskningen har blitt påvirket av de etiske diskusjonene og om fremtiden.

Ole Johan Borge har doktograd i stamcellebiologi og er direktør i Bioteknologirådet.

Elisabeth Gråbøl-Undersrud har doktorgrad og bakgrunn fra stamcelleforskning. Er i dag seniorrådgiver i Bioteknologirådet.