I desember i fjor presenterte Bioteknologirådet et forslag til en mer nyansert og fremtidsrettet regulering av genmodifiserte organismer (GMO). Nå er forslaget publisert også internasjonalt.
«Vi tror forslaget vårt kan bidra til en mer helhetlig og framtidsrettet tilnærming for å regulere nye teknologier som har potensial til å endre samfunnet, skriver Bioteknologirådet i den vitenskapelige artikkelen som er publisert i EMBO Reports. Etter flere år med diskusjon konkluderte EU-domstolen i fjor sommer at planter, dyr og mikroorganismer som er endret med nyere former for genteknologi (genredigering), er å anse som genmodifiserte organismer. Avgjørelsen har skapt debatt. Kritikere, særlig europeiske forskningsmiljøer, mener at EUs regulering kan hindre bruken av CRISPR og andre genredigeringsmetoder for å utvikle samfunnsnyttige matprodukter, blant annet planter og dyr tilpasset et endret klima. Andre, spesielt miljøorganisasjoner, er glade for at det opprettholdes en streng regulering på grunn av forbrukerskepsis og av hensyn til økosystemene.
Den norske modellen
Den raske utviklingen på genteknologifeltet var bakgrunnen for at Bioteknologirådet ønsket å vurdere om dagens regulering av GMO, som i dag er i tråd med EU-domstolens avgjørelse, bør mykes opp. Genmodifisering er omstridt, og Bioteknologirådet la derfor stor vekt på god forankring og samfunnsdialog i prosessen. 4. desember i fjor fikk klima- og miljøminister Ola Elvestuen overrakt forslag til endringer i den norske genteknologiloven. Her vil et flertall i rådet i større grad skille mellom ulike typer produkter laget med bruk av genteknologi, og senke terskelen for trygge, samfunnsnyttige og etisk forsvarlige produkter. Bioteknologirådet foreslår at den genetiske endringen og produktets egenskaper skal avgjøre om det er tilstrekkelig med meldeplikt eller behov for en grundigere vurdering og godkjenning. Dermed vil myndighetene beholde oversikt og mulighet for å gripe inn ved behov, samtidig som forskningsmiljøer og næringsliv stimuleres til å utvikle ønskede produkter.
Ber EU klargjøre handlingsrom
Forslaget bygger på prinsipper som står støtt selv om teknologien utvikler seg raskt og uforutsigbart. Flertallet i Bioteknologirådet mener derfor det også er relevant internasjonalt, særlig i EU som har et teknologibasert regelverk. Bioteknologirådet anmoder derfor EU om å klargjøre hvilke muligheter som finnes for å differensiere godkjenningsregimet for GMO. Dette handlingsrommet vil også være avgjørende for hvilke endringer norske myndigheter kan gjøre i den norske genteknologiloven fordi Norge er bundet til EUs GMO-regelverk gjennom EØS-avtalen. Hvis det ikke er handlingsrom for å implementere rådets forslag, anmoder rådet kommisjonen om å ta initiativ til å revidere reguleringene. I artikkelen viser rådet til de gode erfaringene med å sikre god forankring gjennom samfunnsdialog. Åpenhet og informasjon er nøkkelen for å oppnå tillit i befolkningen.
Samfunnsnytte, bærekraft og etikk er viktige rettesnorer
Bioteknologirådet foreslår at alle relevante politiske aktører i EU samarbeider om å meisle ut morgendagens GMO-regelverk og fremme offentlig dialog. «Klarer vi ikke å tilpasse lovgivningen til teknologier som er i rask endring, kan vi gå glipp av store muligheter», skriver rådet, og understreker samtidig at det å blindt tilpasse lovverket til teknologi ikke er en god løsning. Å unnta produkter fra regelverket vil undergrave tillit. «For samfunnet er det viktig å bruke potensialet som finnes i genteknologi på en måte som er trygg, bærekraftig, til nytte for samfunnet, etisk forsvarlig og som har tillit i befolkningen».
