To genredigerte kalver fikk satt inn et gen som ga hornløshet. Bakterie-DNA som koder for antibiotikaresistens fulgte med. Utrulling av prosjektet er nå satt på vent.
Av Hilde Mellegård
Genredigerte okser uten horn har også gener for antibiotikaresistens, kunne det amerikanske mattilsynet (FDA) melde om sent i sommer. Saken har fått mye oppmerksomhet internasjonalt fordi oksene var blant de første genredigerte dyrene som var på vei mot markedet. Oksene var ikke godkjent i USA, men hadde fått grønt lys i Brasil. Begrunnelsen var at det ikke var satt inn fremmed DNA i arvestoffet til oksene. Så viste det seg at oksene likevel hadde bakterie-DNA som gir resistens mot noen typer antibiotika.
Genetisk fjerning av horn
Kalver kan bli født med eller uten horn, det er det genetikken som bestemmer. Kyr med horn kan skade andre dyr og mennesker, og det er derfor vanlig å fjerne anlegg til horn mens de ennå er kalver. Avhorningen kan være smertefull, og i Norge er det derfor krav om bedøvelse og smertelindring.
Hornanlegg kan fjernes på en annen måte – med en gensaks. Et amerikansk bioteknologiselskap (Recombinetics) demonstrerte dette i 2016 gjennom å utvikle to kalver uten anlegg for horn. Ved hjelp av gensaksen satte de inn en genvariant som gir hornløshet, og som finnes hos storfe fra før av. Selskapet kartla arvestoffet til kalvene som ble født og sjekket for utilsiktede endringer, som de den gang oppga at de ikke fant.
Ny analyse – nye funn
Amerikanske matmyndigheter (FDA) fant derimot at ikke alt var som det skulle. FDA gjorde en ny analyse av de offentlig tilgjengelige DNA-dataene, og de fant at deler av et verktøy fra prosessen også var overført til kalvene. På verktøyet, som er mye brukt på laboratoriet for å overføre gener fra èn organisme til en annen, var det gener for antibiotikaresistens. Antibiotikaresistens blir brukt for å effektivisere prosessen. I Norge er det et forbud mot genmodifiserte matvarer med gener for antibiotikaresistens.
Bioteknologiselskapet har i media uttalt at de ikke lette etter rester av verktøyet da de analyserte arvestoffet til kalvene, men at de burde ha gjort det. FDA har påpekt at det i framtiden vil være viktig å bruke hensiktsmessige metoder for å undersøke om slike uventede hendelser forekommer.
—-
Les også debattinnlegg fra Bioteknologirådet i Nationen 12.9.2019. Leder for Bioteknologirådet Ole Frithjof Norheim og direktør Ole Johan Borge mener at saken illustrerer viktigheten av godt lovverk, gode analysemetoder og kompetente myndigheter. I motsetning til den brasilianske tilnærmingen foreslår Bioteknologirådet at ingen genredigerte organismer blir unntatt regulering.
I GENialt har vi tidligere skrevet om de to oksene. Les saken her.
