Mange og store endringer ble vedtatt da Stortinget behandlet forslagene om til ny bioteknologilov. Nå blir det blant annet tillatt med assistert befruktning for enslige, eggdonasjon til par og tilbud om tidlig ultralyd til alle gravide.
De fleste lovendringene trer i kraft fra 1. juli, med unntak av eggdonasjon som vil tre i kraft senest 1. januar 2021. Detaljene om når og hvordan de forskjellige endringene vil bli praktisert er imidlertid ennå ikke klare, og det ligger an til at det vil ta tid før man ser endring i praksis.
Helseminister Bent Høie har, ifølge Vårt Land, gitt Helsedirektoratet i oppgave å utrede hvordan NIPT, en ikke-invasiv prenatal test, skal innføres i norsk helsevesen. Direktoratet skal også komme frem til en anbefaling om når testen bør tas og etablere et system for godkjennelse av private aktører. Fristen for utredningen er 1. november.
Her er det som ble endret:
- Eggdonasjon blir tillatt for gifte og samboere i ekteskapsliknende forhold. Det er en forutsetning at barnet har genetisk forbindelse til én av foreldrene. Eggdonor må være mellom 25 og 35 år, og kan donere maks tre ganger. Det vil ikke være tillatt med kjent donor, unntatt ved eggdonasjon for et lesbisk par. Eggdonoren vil bli kompensert, men ønsket er å holde kompensasjonen på et nivå som gjør at motivet for å donere er altruisme og ikke økonomisk vinning. Import av egg skal skje gjennom et nordisk samarbeid. Som i dag er det behandlende lege som velger egnet donor i Norge.
- Foreldre til barn som har blitt til med kjønnscelledonasjon (sæd eller egg) plikter å opplyse barnet om dette. I tillegg skal barnet allerede ved fylte 15 år få mulighet til å vite donors identitet.
- Assistert befruktning for enslige blir tillatt i Norge. Som i dag skal henvisende lege foreta en medisinsk og psykososial vurdering av søkers Helse- og omsorgsdepartementet skriver at «den konkrete vurderingen av egnethet hos enslige […] kan være noe annerledes enn for par». Det kan dreie seg om økt vekt på kvinnens helse og vurdering av hennes sosiale nettverk.
- Personer som søker assistert befruktning må legge frem en barneomsorgsattest.
- Øvre aldersgrense for assistert befruktning blir 46 år.
- Kravet om at Bioteknologirådet skal godkjenne nye metoder innen fosterdiagnostikk, faller bort.
- Enslige kvinner kan fryse ned egg uten medisinsk begrunnelse, men må betale selv.
- 5-årsgrensen for oppbevaring av frosne embryo er endret. Frosne embryo skal nå kunne oppbevares til kvinnen er 46 år gammel, med forbehold om ressurs- og nyttehensyn.
- Lagret sæd fra avdød, eller embryo som er blitt til med avdødes sæd, kan benyttes av avdødes ektefelle eller samboer, hvis uttrykkelig samtykke er gitt.
- PGD-nemnden skal avvikles. Stortinget har bedt om en gjennomgang av vilkårene for preimplantasjonsdiagnostikk (PGD).
- Genredigering, inkludert CRISPR, blir tillatt på befruktede egg frem til dag 14 etter befruktning.
Disse endringene er det man kaller anmodningsvedtak. Stortinget har bedt regjeringen:
- sørge for at ultralyd med tilleggsundersøkelser som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen.
- sørge for at aldersgrensen for å få tilbud om fosterdiagnostikk senkes fra kvinner som er over 38 år ved termin, til kvinner som er over 35 år ved termin.
- sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) tilbys alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk, eller ved funn på tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser, uavhengig av kvinnens alder.
- Non-invasiv prenatal test (NIPT) blir tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner.
- jobbe for å endre Biomedisinkonvensjonen eller forståelsen av den, for å sikre at mitokondriedonasjon kan bli tillatt i Norge når metoden er trygg og faglig forsvarlig. Metoden er en ny type assistert befruktning som gjør det mulig for kvinner med syke mitokondrier å få friske barn. Det er ulike måter å utføre teknologien på. Metoden er kontroversiell fordi barnet som blir født vil ha DNA i mitokondriene fra en kvinne som donerer et friskt egg. DNA i cellekjernen vil være fra mor og far.
- fremme lovforslag som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt.
Dette ble ikke endret:
- Dobbeldonasjon og embryodonasjon er fortsatt ikke tillatt.
- Surrogati er fortsatt forbudt. Det ble diskutert om en skulle stramme inn på muligheten for å bruke surrogat i utlandet, men dette var det ikke flertall for.
Du finner hele vedtaket her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2019-2020/vedtak-201920-104/
Denne artikkelen ble oppdatert 14:00 26. juni for å få frem forskjellen mellom lovendring og anmodningsvedtak.
