Årets bioteknologidag ble et heldigitalt arrangement over to dager. For første gang var programmet en innholdsrik turné med sending fra fire ulike byer. Du kan se sendingene nederst på siden.
– For å markere at Bioteknologirådet er hele Norges råd, har vi i år samarbeidet med universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Vi er svært fornøyde med samarbeidet, sier leder for Bioteknologirådet, Ole Frithjof Norheim.
Programmene fra de ulike byene gav en smakebit på de viktigste hendelsene innenfor bioteknologi i året vi har bak oss. Samtidig så vi også nærmere på utviklingen innen gen- og bioteknologi som vi tror vil prege oss fremover. Sendingene fra begge arrangementsdager er tilgjengelig på Bioteknologirådets hjemmeside og YouTube-kanal.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie var første innslag med en videohilsen hvor han gratulerte Bioteknologirådet med 30-årsjubileet. Deretter gikk sendingen videre til studio i Oslo, hvor tema var eggdonasjon, genetiske selvtester og anonyme sæddonorer.
OSLO: Donasjon og genetiske selvtester
Med endringene i bioteknologiloven i 2020, kan par som ikke kan bli gravide med egne egg få mulighet til å benytte egg fra donor. I Oslo fikk vi høre vi mer om hva som må på plass før et tilbud om eggdonasjon blir en realitet.
– Først og fremst må eggdonorer rekrutteres. Klinikkene må ha systemer for å vurdere om donor har god fysisk og psykisk helse. Det er ikke lov med kjøp og salg av egg, donors motivasjon skal være altruistisk, forteller Péter Fedorcsák, som er avdelingsleder ved Reproduksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus.
I forbindelse med Stortingets behandling av bioteknologiloven i fjor kom også vedtak om genetiske selvtester. Stortingsflertallet ønsker å forby genetiske tester av barn utenfor helsevesenet, og også se nærmere på en mulig generell lovregulering av markedet for gentester på nett. Testene reklamerer med å kunne si noe om alt fra din risiko for alvorlige sykdommer til hvilken hudpleie du bør bruke.
I Oslo ble det debatt rundt personvernhensyn når man sender eget DNA ut av landet, og om det er en fordel å vite om mulige fremtidige sykdommer man er disponert for. Genetiske selvtester på nett gjør at opplysninger om slektskap har blitt mer tilgjengelig.
Hvis man er donorunnfanget, gir de private slektskapsdatabasene en ny mulighet til å spore både halvsøsken og donor. Samtidig er det eksempler på personer som ikke vet at de er donorunnfanget, men oppdager dette tilfeldig gjennom en slektskapstest kjøpt på nett. I Oslo hørte vi en personlig historie om det å finne ut i voksen alder at man er blitt til ved sæddonasjon, og synspunkter knyttet til åpenhet om biologiske bånd i familien.
TRONDHEIM: Gravid 2022
I Trondheim ble vi bedre kjent med hvordan den nye hverdagen vil bli for gravide i Norge. Alle vil få tilbud om tidlig ultralyd i det offentlige, flere vil få tilbud om Noninvasiv prenatal test (NIPT) i offentlig regi, og det blir tillatt for alle gravide å ta NIPT privat. Vi fikk høre mer om de mange praktiske detaljer som må på plass. Det må kjøpes inn medisinsk utstyr, og helsepersonell over hele landet må få opplæring. Så selv om lovendringene er vedtatt, vil tilbudet først blir en realitet når finansiering og kvalifisert helsepersonell er på plass. Dette temaet kan man høre mer om i Bioteknologirådets egen podkast, Biotekpodden, i episoden «Gravid 2022».
Det er et stort marked for forskere og selskaper som ønsker å utvikle metoder som gir mer kunnskap om fosteret i mors liv, og hva dette kan føre til var tema for debatten om fremtidens fosterdiagnostikk. Professor Niels Uldbjerg ved Aarhus universitet fortalt om en ny ikke-invasiv test, Evita-testen, som kan kartlegge alle kromosomene hos fosteret, og ikke bare de tre trisomiene man skal se etter ved NIPT i Norge. Målet er å avdekke eventuelle alvorlige sykdommer, men testen viser at vi fremover vil kunne få vite stadig mer om fosteret på et tidlig tidspunkt.
TROMSØ: DNA i politiarbeidet
På programmets dag to reiste vi nordover til Tromsø, for å høre om bruk av DNA i politiarbeid. Politiet i USA og Sverige har oppklart drapssaker ved å søke med DNAprofil fra åsted mot kommersielle slektskapsdatabaser for å finne slektninger av en mulig gjerningsperson. I Sverige løste de «Linkøping-saken», et uoppklart dobbeltdrap, ved bruk av slike slektskapsdatabaser.
I Tromsø fikk vi høre Kripos fortelje om at de nå arbeider med å se på hvordan norsk politi kan bruke private slektskapsdatabaser til å gjøre DNA-søk i alvorlige kriminalsaker. Debatten i Tromsø illustrerte at metoden kan være et viktig verktøy for kriminalitetsbekjempelse, men at det samtidig er personvernhensyn som må vurderes ved bruk.
En annen ny form for bruk av DNA i politiarbeid er DNA-fenotyping. Rettsgenetisk senter ved Universitetet i Tromsø gjør undersøkelser av biologiske spor for politiet, og forsker i tillegg på DNA-fenotyping.
– DNA-fenotyping innebærer å kunne si noe om en persons utseende ut ifra vedkommendes DNA. Gjennom en sporprøve, for eksempel spytt eller blod, kan vi si kjønn med sikkerhet, og vi kan anslå hvilken hårfarge, øyenfarge og etnisitet en person har, forteller Thomas Berg, som er førsteamanuensis ved Rettsgenetisk Senter.
BERGEN: Bioteknologi og global matproduksjon
Avslutningsvis gikk turen til Bergen, hvor tema var hvilken rolle genredigering kan få i fremtidens matproduksjon. I 2020 gikk Nobelprisen i kjemi til forskerne bak genredigeringsverktøyet Crispr. Crispr-teknologien er både billigere og mer presis enn tidligere tilgjengelige metoder for å klippe og lime i DNA.
Programmet fra Bergen viste frem hvilke muligheter genredigering kan gi uten å lage «vanlige» GMOer med gener satt inn på tvers av arter. For eksempel kan man utvikle hvete som bedre tåler tørke eller poteter som tåler tørråte. Anna Wargelius ved Havforskningsinstituttet i Bergen, fortalte om deres forskningsprosjekt hvor oppdrettslaks er gjort steril ved genredigering. Fordelen med den genredigerte oppdrettslaksen er at den ikke kan formere seg og blande seg med villaks dersom den rømmer.
Samtidig dreide debatten seg om hvordan EU og Norge bør regulere bruken av genredigering når EU definerer alle genredigerte organismer som GMO, mens det ikkje er tilfelle andre steder i verden.
– Vi snakket om betydningen av globale endringer innenfor genteknologien for fremtidig matproduksjon. Her har man et hensyn til innovasjon og konkurranse på den ene siden, men samtidig også behovet for å være føre var ved bruk av nye teknologier, sier Håvard Øritsland Eggestøl, seniorrådgiver i Bioteknologirådet og ordstyrer for debatten om genteknologi.
Bioteknologidagen 2022
Årets bioteknologidag illustrerte bredden av tema innenfor bioteknologi som er viktige, fra politiarbeid til matproduksjon. Rundt 40 engasjerte deltakere med ulik bakgrunn og faglig tilhørighet i ulike byer bidro på scenen, og over 1000 mennesker har enten fulgt sendingene eller sett dem i ettertid.
– En stor takk til alle som bidro i programmet. Neste år håper vi på å gjenta suksessen med arrangementer fra ulike steder i Norge, og da med publikum i salen, sier leder for Bioteknologirådet, Ole Frithjof Norheim.
Bioteknologidagen 2021 ble arrangert i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB), Norges arktiske universitet (UiT), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO)
Program dag 2, torsdag 22. april kl. 15-17.30
Tromsø: DNA i politiarbeidet
Ordstyrere: Truls Petersen (Bioteknologirådet) og Johanna Ericsson Sollid (Norges arktiske universitet – UiT)
DNA i politiarbeid: Et år med gjennombrudd
Flere saker har blitt løst med nye metoder. Hvordan? Og hva skjer i Norge?
Med: Thomas Berg (UiT), Siv Hansen (politietterforsker), Anne Ingeborg Myhr (UiT og Bioteknologirådet), Kripos, Mareile Kaufman (UiO), Ann Ragnhild Broderstad (UiT)
Ansiktsgjenkjenning via DNA
Rettsgenetisk senter ved Norges arktiske universitet (UiT) har fått en DNA-prøve uten treff i databaser. Hva kan rettsgenetikerne si om den mistenkte? Klarer de å identifisere en ukjent mistenkt?
Bergen: Bioteknologi og global matproduksjon
Ordstyrere: Håvard Øritsland Eggestøl (Bioteknologirådet) og Marta Eide (UiB)
Genteknologi på planter og dyr: Oppsummering av fjoråret / m ordstyrerne
5 på gata: Hva er CRISPR? / m. Brit Aksnes, journalist
«GMO» – før og nå / m. Eivind Valen (UiB) og Petter Frost (Bioteknologirådet)
Steril laks i Norge og Canada / m. Anna Wargelius (Havforskningsinstituttet)
Å sikre en etisk god genteknologisk utvikling / m. Dorothy Dankel (UiB)
Norsk konkurransekraft og regulering / m. Kristin Børresen (Graminor og Bioteknologirådet)
Paneldebatt om GMO-loven m. Aina Bartmann (GMO-nettverket), Ingebjørg Oddsdotter Sævareid (Salmon Group), Ada Amilia Skjensvold (Natur og ungdom), Dorothy Dankel (UiB)
Spåkula 2022 / m. ordstyrerne
Program dag 1, onsdag 21. april kl. 15-17.30
Velkommen fra Bergen / m. Petter Frost, direktør og Ole Frithjof Norheim, leder i Bioteknologirådet
Bioteknologirådet 30 år. Helse- og omsorgsminister Bent Høie gratulerer
Bioteknologiåret 2020 oppsummert / m. Petter Frost og Ole Frithjof Norheim
Oslo: Assistert befruktning og genetiske selvtester
Ordstyrere: Truls Petersen (Bioteknologirådet) og Åsmund Husabø Eikenes (UiO)
Assistert befruktning etter lovendringene / m. Peter Fedorzsák (OUS)
Hvor i verden kommer genene mine fra? Gentester for slektskap / m. Daniel Kling
Panelsamtale om genetiske selvtester / m. Dag Undlien (UiO), Ishita Barua (UiO / Bioteknologirådet), Inger Lise Blyverket (direktør Forbrukerrådet), Jonas Bergan (Helsedirektoratet)
En liten verdensnyhet? Tester av barn over nettet / m. Elisabeth Gråbøl-Undersrud (UiO), Anne Kjersti Befring (UiO) m. fl.
Sæddonasjon: Når anonymitet ikke er mulig / m. Bente Sandvig (Bioteknologirådet), Raymond Egge (DUIN, Foreningen for donorunnfangede i Norge)
Trondheim: Gravid 2022
Ordstyrere: Mette Risa (Bioteknologirådet) og Trygve Brautaset (NTNU og Bioteknologirådet)
Gravid 2022: Hva betyr endringene i bioteknologiloven for deg som blir gravid i årene fremover? / m. Birgitte Kahrs (St. Olavs hospital) og Terje Sørdahl (Medicus)
Panelsamtale om fremtidens fosterdiagnostikk / m. genetiker Julie Paulsen (St. Olavs hospital), Berge Solberg (NTNU), Kristin Solum Steinsbekk (Bioteknologirådet) og Herborg Finnset, biskop i Nidaros
Ønsker du å lære mer om de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved bruk av genteknologi og bioteknologi? Da kan du melde deg på vårt nyhetsbrev, abonnere på tidsskriftet GENialt eller høre på podkasten Biotekpodden.
Hvis du vil bruke video/podkast/artikler fra oss i undervisning, ber vi om at du krediterer Bioteknologirådet.
