Er EUs regelverk for genredigering et hinder for innovasjon og konkurransekraft? Kan det skape handelskonflikter om EU har forskjellig GMO-definisjon enn land de importerer fra? Og hva skal veie tyngst; føre var-prinsippet eller andre hensyn, som nytte og bærekraft?
Dette er blant spørsmålene som stilles i en ny studie fra EU-kommisjonen om moderne genteknologi. Nå foreslår de at man bør vurdere mer enn mat- og miljøsikkerhet når EU bestemmer seg for hvordan de skal bruke genredigering. Hvis EU kommer med nytt regelverk på dette området, vil dette også bli gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen.
Juss og biologi
Studien tar for seg såkalte NGT-er, new genomic techniques. NGT-er er definert som metoder som kan endre det genetiske materialet i en organisme, og som har kommet til eller blitt utviklet etter 2001, da dagens EU-lovgivning om genmodifiserte organismer (GMO-er) ble innført. I praksis dreier det seg om genredigering, som er en mer presis metode å gjøre endringer i arvematerialet på enn tradisjonell genmodifisering. En ren juridisk vurdering EU-domstolen gjorde i 2018 medførte at i dag vil alle genredigerte organismer være underlagt GMO-lovgivningen i EU og dermed også i Norge. Men utvikling innen genteknologi, i kombinasjon med manglende definisjoner (eller usikre betydninger) av nøkkelterminologi, kan føre til regulatorisk usikkerhet, skriver studiens forfattere.
Metode eller resultat?
Genredigering kan brukes både for å få endringer som kan oppstå naturlig, men også til å sette inn gener fra andre arter, også kalt «fremmed DNA».
– I dag vil alle organismer som genredigeres bli regulert som GMO i EU, og derav også i Norge, mens i andre deler av verden er GMO-begrepet begrenset til organismer med «fremmed DNA», sier Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet.
I studien stiller de spørsmål om det er teknologien man skal ha som utgangspunkt for regulering, eller resultatet (organismens egenskaper), eller begge deler?
Organismer utviklet med NGT-er er allerede på markedet i andre deler av verden, og Kina og USA kiver om topplasseringen i antall patentsøknader med bruk av genredigeringsmetoden Crispr. Europa ligger på tredjeplass, men langt bak de to andre ifølge en studie i Nature Biotechnology. Det er ikke et forbud mot GMO i verken Norge eller EU i dag, men i praksis er den omfattende søknadsprosessen en barriere som få prøver å komme seg over. Selv om det dyrkes svært få GMO-er i EU, så importerer EU-landene blant annet mye GMO-soya fra Sør-Amerika, regulert gjennom et eget mat- og fordirektiv som Norge ikke har implementert og dermed ikke er bundet av.
Ensom nellik
Den eneste GMO-en som er godkjent i Norge i dag er en blålilla nellik som det er tillatt å selge som snittet blomst. Det blir forsket på genredigering i Norge, blant annet har NIBIO laget genredigerte markjordbær på laben, og det arbeides i Norge også med genredigerte poteter som ikke må sprøytes mot tørråte så hyppig som de fremavlede matpotene vi dyrker i dag. Ved Havforskningsinstituttet har forskere brukt genredigering til å lage laks som er steril, en egenskap som vil kunne hindre at rømt oppdrettslaks kan blande seg med villaksstammen.
Etiske spørsmål
De fleste etiske spørsmål som kom frem i EU-studien dreide seg om hvordan genredigering ble brukt, ikke genredigeringen i seg selv. Flere av produktene som er fremstilt med genredigering har mulighet til å gjøre landbruket mer klimavennlig, og vil kunne bidra EUs Green Deal og FNs bærekraftsmål om et mer robust og bærekraftig landbruk. Eksempler som trekkes frem er planter som er mer motstandsdyktige mot sykdom, bedre tilpasset lokale miljøforhold og klimaendringene, som har forbedrede landbruks- eller næringsverdier, redusert bruk av for eksempel plantevernmidler og raskere planteforedling.
Noen av ekspertene mener dette er mulig å oppnå med andre metoder enn genteknologi, og at fordelene er hypotetiske. Blant annet trekker disse ekspertene frem at hvis genredigering ble tillatt utenfor reguleringen til GMO-er, så kan det undergrave tilliten forbrukerne har rundt økologisk og GMO-fri dyrket mat.
Ikke GMO overalt
Genredigering vil bli brukt i land utenfor Europa, der GMO-begrepet er begrenset til organismer med «fremmed DNA». Det vil si at mat og dyrefôr fremstilt fra genredigerte organismer uten fremmed DNA vil være GMO for en europeisk importør, men ikke for eksportøren.
– GMO-er skal kunne spores, men det vil, av tekniske grunner, være umulig å finne ut om produktet har blitt til med genredigering når en slik organisme ikke inneholder «fremmed DNA». Samtidig er handel og transport av GMO-produkter regulert globalt i avtaler som Cartagena-protokollen, hvor GMO er definert annerledes enn det er i EU, sier Frost.
EU-studien viser at forskjellige juridiske definisjoner av hva som er GMO vil kunne gjøre EU mindre konkurransedyktig, resultere i problemer med frihandel og utløse handelskonflikter mellom EU og handelspartnere.
