Bioteknologidagene 2022 arrangeres i samarbeid med Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU, UiT – Norges arktiske universitet og Universitetet i Bergen.
Program:
- Oslo 15. februar: Genterapi: nåtid og fremtid
- Trondheim 17. februar: Industriell bioteknologi og syntetisk biologi
- Tromsø 22. februar: Matproduksjon og genteknologi
- Bergen 24. februar: Persontilpasset medisin: revolusjon eller håp til en høy pris?
Har du spørsmål til temaene på Bioteknologidagene? Vi har satt av tid til at de inviterte fagfolkene kan besvare spørsmål innsendt på forhånd.
Send ditt spørsmål til post@bioteknologiradet.no.
Merk e-posten med by og tema i emnefeltet. Frist for å sende inn spørsmål er 7. februar.
Genterapi: nåtid og fremtid – Oslo 15. februar
«Verdens dyreste medisin», en genterapi, ble tilgjengelig for norske pasienter i 2021. Det er den tredje genterapien som har fått godkjent offentlig finansiering. Samtidig er flere genterapier under vurdering for offentlig finansiering, og nye genterapier er under utvikling. Genterapi kan gi nye behandlingsmuligheter mot en rekke ulike sykdommer og lidelser, men har ukjent langtidseffekt.
Hva er genterapi og hvordan hjelper genterapi pasienter i dag? Hva blir mulig å gjøre fremover og hva er utfordringene ved å ta i bruk genterapi? Hvordan skal vi prioritere når nye legemidler som genterapi har ukjent langtidseffekt?
Program og påmelding her.
Industriell bioteknologi og syntetisk biologi – Trondheim 17. februar
Industriell bioteknologi forventes å være en viktig driver for bærekraftig bioøkonomi i verden. Moderne bioteknologiske metoder, enzymer og mikroorganismer brukes i dag til å produsere en rekke dagligdagse varer som medisiner, mat, tekstiler, energi og materialer. Vi kan også ta i bruk skogrester, biomasse fra alger eller avfall fra hav- og landbruk. Med syntetisk biologi tas produksjonen et «steg videre», og man bygger helt eller delvis kunstige biologiske systemer med nye egenskaper. Ved å genetisk designe bakterier, gjærceller eller alger, kan vi få nye produksjonsmuligheter for blant annet biodrivstoff, kjemikalier og andre mer miljøvennlige, nedbrytbare produkter. Men teknologien kan også brukes til å lage biologiske våpen.
Hva er industriell bioteknologi og syntetisk biologi? Hva er mulighetene, men også truslene?
Program og påmelding her.
Matproduksjon og genteknologi – Tromsø 22. februar
I 2021 ble flere nye matvarer endret med genteknologi godkjent for salg i butikker verden over. Blant annet kan den første genredigerte tomaten kjøpes i Japan, og produsenten hevder at den gir lavere blodtrykk og bedre søvn. Golden Rice, en genmodifisert ris som kan motvirke barnedød gjennom høyere innhold av vitamin A, ble godkjent for dyrkning på Filippinene. Fisk som er genteknologisk endret på ulike måter for å vokse raskere, er godkjent for salg i enkelte land som Japan og Canada. I 2021 gikk også norske kjøttlagre tomme, og kjøtt importert fra utlandet er ofte foret opp på genmodifisert dyrefôr.
Bør Norge unngå genmodifisering eller genredigering i matproduksjon? Under hvilke forutsetninger bør vi eventuelt åpne for matvarer og dyrefôr som er blitt til med disse metodene? Hva om de nye egenskapene gir et mer bærekraftig og klimatilpasset landbruk, eller mer helsebringende mat?
Program og påmelding her.
Persontilpasset medisin: revolusjon eller håp til en høy pris? – Bergen 24. februar
Med persontilpasset medisin vil forebygging, diagnostikk og behandling i større grad kunne tilpasses den enkelte pasients biologi enn det som har blitt gjort tidligere. Flere behandlinger som nylig har blitt utviklet baserer seg på genetisk analyse av kreftsvulsten, uavhengig av krefttype. Forskning i Bergen har vist at diabetesbehandling kan tilpasses, slik at noen barn med diabetes får et bedre liv uten insulin.
Noen mener at persontilpasset medisin vil revolusjonere helsevesenet, mens andre peker på at nytten er mer begrenset og forventningene overgår dagens muligheter. I Storbritannia er de langt fremme og annonserte høsten 2021 et pilotprosjekt der de i det offentlige helsevesenet skal analysere hele arvematerialet til 200 000 nyfødte. Målet er å finne og behandle alvorlig sykdom.
Hvordan brukes persontilpasset medisin i dagens helsevesen? Hvilke muligheter vil komme i fremtiden? Og hva er de store utfordringene?
Program og påmelding her.
Alle foto: iStock
