Ny teknologi gjør at vi kan endre i genene på alt rundt oss. Jeg snakket med forfatter Dag Hareide om hvordan fremtiden til oss som er unge i dag kan bli.
Av Hedda Skjærven Aas (13)
Hvordan kan vi i vår generasjon styre evolusjonen av mennesket? Og bør vi styre evolusjonen av mennesket?
– Sosialt har vi styrt utviklingen av menneskeheten på mange måter. Men evolusjonen har vært styrt av to ting – naturlig utvalg og tilfeldige mutasjoner. Med genredigering har vår generasjon fått en mulighet til selv å styre evolusjonen. Vi kan endre genene slik at det videreføres til alle nye generasjoner. Vi har ikke kommet så langt med dette ennå, men bør vi det? Noen vil endre grusomme, arvelige sykdommer. Færre vil endre personlige egenskaper som intelligens og fysisk styrke. Det kan føre til et klassesamfunn hvor noen få blir biologisk overlegne. De aller fleste vil vente til vi vet mer om farlige bivirkninger. (Ord som er uthevet står forklart i bildetekst.)
Vil mennesket være lykkelig når alle rundt kan bli perfekte?
– At alle blir lykkelige og perfekte er nok science fiction og ikke virkelighet. Men det er et interessant tema som for eksempel behandles i boka «Vidunderlige nye verden». Der får alle daglig lykkepiller. Barn produseres i en fabrikk og indoktrineres mens de sover. De lever lykkelig med fri sex i en velferdsstat uten krig og fattigdom. De har fjernet familien, foreldre, fødsler, filosofi, religion, romantisk kjærlighet, tvil, søken etter mening, tanken på døden – alt som kan gi et snev av fritt valg og lidelse. For å bli totalt lykkelige og perfekte mener forfatteren at man trenger et teknologisk diktatur. Boka handler om et opprør mot ufrihet.
Hvis vi begynner å endre på DNA-et til planter og dyr, vil det da være en trussel for naturen og mangfoldet?
– Mennesker har lenge drevet plante- og dyreavl. Vi har utviklet nye hunderaser og kornsorter. Men samtidig har vi utryddet mange ville arter. Genredigering gjør det lettere, billigere og raskere å lage presise endringer i planter og dyr. Den største faren nå er at de nye menneskeskapte artene tar over livsrommet til ville arter. Noen forskere prøver å rette det opp ved å gjenskape utryddede arter som for eksempel mammuten. Jeg synes det er kult, men det viktige er å ta vare på mangfoldet vi har.
Hva er de største truslene for andre dyrearter?
– Arter forsvinner naturlig ved at nye arter overtar deres livsrom. Men det er småtteri i forhold til hva mennesker har gjort. I løpet av de siste 50 årene har over 60 prosent av antallet ville virveldyr blitt utryddet! Jeg får lyst til å skrike når jeg sier dette. Den klart viktigste årsaken er at menneskene tar over livsrommet til dyrene. Så kommer jakt, overfiske og forurensing – mens klimaendring foreløpig har betydd mindre. Vi har radikalt endret 70 prosent av jordas overflate. At mennesket breier seg er den største trussel for andre dyrearter.
Trenger vi to kjønn?
– Vi trenger sæd fra en mann og egg fra en kvinne for å lage et embryo som kan utvikle seg til et menneske. Men i mus har forskere greid å lage egg og sæd fra huden til en mus. Det er nok vanskelig å få til hos mennesker, men om det skjer – så kan for eksempel en kvinne få sæd fra huden og ikke trenge en mann. Men fortsatt så må det to forskjellige kjønnsceller til. Det var en revolusjon i evolusjonen da vi fikk kjønn og sex i planter og dyr. Tidligere foregikk det ved celler som delte seg. Når to forskjellige celler smeltet sammen gir det rom for noe nytt og avansert liv. Jeg foretrekker uansett flere kjønn, fordi det gir mangfold og spenning i livet mitt.
Mange teknologiske fremskritt kan gjøre livene våre bedre, men hvordan vet vi når det går for langt?
– Jeg vil sette grenseflagg tre steder. Først ved hva som skjer i naturen – om det fører til at dyr og planter utryddes og klodens livsoppholdelsessystem som ferskvann, klima og jordsmonn brytes ned. For det andre ved samfunnet om det fører til økende ulikhet og ufrihet. For det tredje ved menneskeverdet om vi blir avhengige «slaver» av maskinene. Teknologi kan gi mennesker økt velferd og økonomisk vekst, men samtidig ødelegge på disse områdene.
Har du noen tips for neste generasjon: Hvordan skal vi styre rammene for teknologiske nye muligheter i alle verdens land?
– Jeg liker spørsmålene dine. De er gigantisk vanskelige og viktige. Jeg mener genredigering, smarttelefonen og internett er vidunderlige gaver til menneskeheten – om de brukes rett. Det bestemmes dessverre av noen få mennesker. Vi må skille mellom teknologiene og teknomaktene. Et eksempel: Da jeg jobbet for FN under hungersnøden i Etiopia ble jeg begeistret for genmodifisering. Tenk å kunne få korn som tåler tørke! Da jeg seinere jobbet i Naturvernforbundet i Norge kom masse forslag til genmodifiserte planter – og alle skulle tåle mer gift! Hvorfor det? Jo fordi tre selskap kontrollerte det meste av markedet. De selger ikke bare frø, men plantevernmidler/gift. Slik kan de binde opp bønder til å kjøpe mer av alle deres produkter. Teknomaktene prioriterer det som lønner seg. Og sjefene kan ofte styre som diktatorer. Demokratiet må temme og kontrollere dem. Men demokratiet fungerer bare om amatører, vanlige folk engasjerer seg.
