Norge har ingen lover som regulerer gentester som selges på nett. Stadig flere ønsker å finne ut mer om genene sine i håp om å få vite mer om helse, egenskaper og opprinnelse. Vil dagens unge ta en gentest for å sjekke egne gener? Og hva tenker de om at foreldre kan bestille gentester av barna sine?
Av: Liv Røhnebæk Bjergene
Sammen med seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Truls Petersen, dro jeg til Fyrstikkalleen videregående skole i Oslo. Der møtte vi elever med klare meninger om gentester, barns rettigheter og foreldres ansvar.
– Hva tenker dere om gentester?
– Jeg er nysgjerrig på egne gener. Men om jeg faktisk vil ta en gentest for å finne ut hva jeg ut fra genene mine kan bli god på, eller hvilken risiko jeg kan ha for sykdommer, vet jeg ikke. Men jeg tror jeg heller vil vite enn ikke å vite, sier Abbas Mahmoud Hmayed.
– Først tenkte jeg at jeg kunne finne ut mer om min etnisitet, men nå tenker jeg at jeg ikke ønsker det, sier Sagal Abdilahi Yusuf.
– Mange tror at de vil takle å få vite at de kan være disponert for sykdom, men når de får kunnskapen så reagerer de annerledes, sier Iqra Afgan.
Og dermed er diskusjonen om gentester i biologi 2-klassen ved Fyrstikkalleen videregående skole i Oslo i full gang.
Arv, miljø og tolking av svar
– Kan man ta en gentest for å vite om man er flink til å løpe? spør Daniel John Ditta.
Vi snakker om at det er mye vi ikke vet om hva ulike genvarianter gjør og at hvor god du kan bli vil være et samspill mellom mange gener og miljø.
– Hvis du tar en gentest for å finne ut om du kan være genetisk disponert for noen sykdommer, kan det være feilkilder? spør Rahfa Azzam.
– Ja, det kan det. En feilkilde er det vi kaller falske positive. Det er når en test sier du har et gen som kan gi sykdom, og så viser det seg at testsvaret var feil. Det motsatte kan også skje, sier Truls.
16 års aldersgrense
Regjeringen har nylig foreslått at det ikke skal være noen begrensninger i hvilke gentester foreldre skal kunne bestille av egne barn på nettet.
– Hva tenker dere om at foreldre i dag ta en gentest av barna sine for på egen hånd få vite mer om barnets gener?
– Det er dine gener. Den informasjonen om deg selv trenger du ikke å dele med andre, mener Sahara Thapa.
Andre elever mener det kan være greit at foreldre gentester egne barn, men først når de er ungdommer.
– Og barnet bør bli spurt først, sier Sagal.
Hva er best for barnet?
Flere av elevene tror forholdet mellom foreldre og barn kan endre seg hvis foreldre gentester barna.
– Den kunnskapen kan endre relasjonen mellom foreldre og barn og føre til at foreldrene vil behandle barnet annerledes, mener Abbas.
Sagal er helt enig:
– Jeg tror ikke at slike tester er bra i det hele tatt fordi de vil kunne påvirke relasjonen. Jeg mener det ikke er etisk riktig.
Men også her er det ulike oppfatninger i klassene.
– Det er litt både og. Hvis foreldrene er bekymret, så skjønner jeg at de kan ønske å vite for å kunne forberede seg, mener Jean Adrian Sim Burgos.
– Jeg tror ikke at foreldre vil teste barn uten grunn, sier Daniel.
Avstemning
Bioteknologirådet gir norske myndigheter råd i spørsmål om bioteknologi. I rådsmøter er det vanlig at medlemmene over ulike alternativer.
– Slike diskusjoner som dere har nå, er det også i Bioteknologirådet. Nå kan dere være et «mini-Bioteknologiråd» og gi råd om hva dere som ungdommer tenker om hvorvidt foreldre bør kunne genteste egne barn.
Sammen lager vi fire stemmealternativ
1. Alle gentester bør være forbudt. Gentester av barn bør kun skje på sykehus.
2. Alle gentester bør være tillatt.
3. Alle gentester bør være tillatt, men barnet skal ha medbestemmelse.
4. Noen «ufarlige» tester bør være lov.
Hva mener du?
Fakta om gentester:
Hvert menneske har et DNA som er unikt. DNA finnes i biologisk materiale, som spytt. Og DNA-et til mennesker har cirka 21 000 gener. Ved å ta en gentest kan du få vite hvilke genvarianter du har. Gentester som tas på sykehus er regulert i bioteknologiloven. Gentester på nettet er ikke regulert. På nettet fins både tester for sykdom og andre arvelige egenskaper, som personlighetstrekk og slektskap.
