Visste du at forskere bruker bananfluer til å lære om hvorfor noen mennesker får kreft? Fluene gir oss svar på hvordan mennesker blir som de blir, og hvorfor noen blir syke.
Av Elias (12) og Truls (43)
Du har helt sikkert sett en bananflue. Det er de små fluene som virrer rundt søppelbøtta eller kjøkkenbenken. Denne flua er veldig populær blant forskere. For når de skal finne ut ulike ting om oss mennesker, så forsker de ofte på dyr først. Og et av dyrene som brukes mest, er bananflua. Derfor dro vår reporter Elias (12) til Radiumhospitalet i Oslo for å snakke med Tor Erik Rusten. Tor Erik studerer bananfluer for å lære nye ting om mennesker.
– Hva slags forskning gjøres på bananfluer?
– Vi forsker både på hvordan kroppen er satt sammen, og på hvorfor noen blir syke. Dyr har lenge blitt brukt for å lære om hvordan kropper er forskjellige. Noen dyr har vinger, vi mennesker har armer og bein. Noen dyr har kjempelange bein, andre har veldig korte. Dyreforskning kan også lære oss mye om oppførsel, om ulike måter å tenke og føle på. I tillegg kan vi lære om hvordan et liv skapes, til og med før fødsel eller klekking.
– Men hvordan kan forskning på bananfluer si noe om mennesker?
– Det er fordi vi er så like! Både bananfluer og mennesker er dyr. En berømt forsker kalt Charles Darwin fant ut at alle dyr egentlig kommer fra et dyr som levde for kjempelenge siden, derfor er vi alle i slekt. Bananfluer er veldig spennende å forske på fordi vi nå vet at de kan gi svar på hva forskjellige sykdommer skyldes. For eksempel kreft, som jeg jobber med.
– Hvordan gjør dere forskningen?
– Forskningen starter med et spennende spørsmål, vi må finne ut noe som vi lurer på. For eksempel kan vi lure på hva som skjer med flua hvis den er et sted det er veldig kaldt. Barn er mye flinkere enn voksne til å finne på sånne ting som de lurer på. Neste steg er å gjette hva svaret er, dette kalles en hypotese. Til slutt tester vi ut om det man har gjettet faktisk er sant. For å finne ut av det gjør vi eksperimenter, hvor vi for eksempel putter flua et kaldt sted for å se hva som skjer.
– Hvordan behandler dere fluene?
– Fluene lever hele livet sitt på flasker. Der spiser og sover de, og legger egg som blir til fluebarn. Fluene våre lever cirka hundre dager. Ute i naturen tror jeg de ville levd kortere. Her blir de passet på, de får mat og varme, og de har ingen fiender som kan spise dem.
– Vet forskerne hvordan fluene har det? Om de kan være redde, for eksempel?
– Egentlig ikke. Vi vet en del om hvordan hjernen deres fungerer, for eksempel hvordan de lærer og husker ting. Men vi vet ikke hva de føler. Vi kan jo ikke intervjue dem. Men vi tror i hvert fall at de ikke kan føle og tenke på samme måte som oss mennesker. Og så prøver vi å være så snille som mulig med dem. Og når dyr blir brukt i forskning, så er det fordi det er nyttig. Vi skal ikke bruke bananfluer bare for moro skyld
FAKTA: Kreft
Kreft er en sykdom som skyldes at noen av cellene i kroppen blir syke. Da blir de til en svulst, som er en klump med dårlige celler. Svulsten ødelegger for friske celler og kan gjøre at et organ, for eksempel lunge eller nyre, ikke virker som det skal.
