Anne
Publisert: 30. mars 2022

Regjeringen har nylig lansert en satsning på et grønt industriløft som skal skape jobber og bidra til å kutte klimagassutslipp i Norge. For en rekke grønne industriprosjekter er bioteknologi et sentralt element.

PYROCO2-prosjektet på Herøya skal omdanne CO2-utslipp tilsvarende det 2200 biler i året produserer til nye produkter ved hjelp av bioteknologi. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra EUs Green Deal. Foto: SINTEF/ CiaoTech

– Vi skal i løpet av våren 2022 levere en plan for å realisere store prosjekter innenfor blant annet havvind, CO2-håndtering, skognæringen og andre grønne prosjekter i fastlandsindustrien, forteller næringsminister Jan Christian Vestre til GENialt.

Norges mål er å redusere utslipp av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030. Industriell bioteknologi vil være viktig for å nå dette målet, men et skifte fra fossile til fornybare ressurser innebærer en enorm endring.

Næringsminister Jan Christian Vestre. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

Ikke den nye oljen

– Globalt brukes det nå rundt 14 milliarder kubikkmeter olje per dag. Det er et volum tilsvarende Lerkendal stadion i flate og med en høyde på cirka 2000 m. Fossile ressurser er i dag helt nødvendig for å dekke dagligdagse behov for klær, transport og energi, sier Håvard Sletta forskningsleder i SINTEFs avdeling for bioteknologi og nanomedisin.

Verdens jordbruksareal er allerede en knapp ressurs og verdens voksende befolkning trenger stadig mer mat. Det er derfor ikke bærekraftig å bruke jordbruksareal til å produsere biomasse for å kunne lage produkter og drivstoff, når man heller kunne produsert mat.

– Bioteknologi kan ikke alene være den nye oljen, men et mangfold av løsninger må på plass. Vi må også tenke nytt og sirkulært innenfor industriell bioteknologi. Blant annet ved å i større grad utnytte biologisk avfall fra skogindustrien, hav- og landbruk for å lage nye produkter. Vi kan i tillegg ta i bruk CO2-utslipp fra industrien til å lage alt fra fiskefôr til resirkulerbare og nedbrytbare materialer. Tang, tare og alger kan også bli et framtidig viktig råstoff for mat, biomaterialer og plast, forteller Sletta.

Fra fiskeslo til biogass

Det er mye spennende forskning og flere pilotforsøk som pågår innenfor bærekraftig industriell bioteknologi i Norge for tiden.

– På et demonstrasjonsanlegg på Herøya er planen at CO2-utslipp fra industri tilsvarende det 2200 biler i året produserer skal bli til nye produkter. Ny teknologi etableres for å mer effektivt kunne produsere biogass fra fiskeavfall og kugjødsel. Det er også eksempel på etablert industri i Norge som årlig utnytter flere hundre tusen tonn med restavfall fra oppdrettsnæringen til å lage produkter som fiskeolje og fôringredienser, forteller Sletta.

En rekke innsatsfaktorer kan brukes og en rekke ulike produkter kan skapes, men fellesnevneren er bruk av bioteknologi. Ofte er det enzymer og mikroorganismer som gjør jobben med å omdanne naturressurser til et produkt.

Hardtarbeidende enzymer og bakterier

Mikroorganismene er så små at du bare ser dem i et mikroskop, og omfatter bakterier, sopp og noen alger. De mikroorganismene som brukes i industriell produksjon, har man opprinnelig funnet ved å lete i naturen.

– Vi leter frem de mikroorganismer som vokser under ekstreme forhold, da de kan ha spennende uoppdagede egenskaper. Nyttige, hardføre mikroorganismer man har funnet kan leve i miljø med 100 grader varme, og i svært kalde omgivelser. Vi mennesker har en generasjonstid på 30 år, mens de hurtigst voksende bakteriene bare bruker 15 minutter på å lage en kopi av seg selv. Det er en av årsakene til at de brukes for å lage svært mange ulike produkter, forteller Sletta.

Enzymer er stoffer som muliggjør kjemiske prosesser i levende organismer, og brukes i produkter og i industriprosesser.

– Bare i menneskekroppen finnes det mer enn 1500 ulike enzymer som utfører helt essensielle oppgaver for vår overlevelse. Utvalget av enzymer er svært mye større enn dette hvis man i tillegg ser på enzymer fra planter, dyr og et nær uendelig antall ulike mikroorganismer, sier Sletta.

Fra forskning til industri

Næringsminister Jan Christian Vestre mener Norge har et godt utgangspunkt for å lykkes med grønn industri.

– Med en høyt kvalifisert arbeidsstyrke og god tilgang på ren kraft, har vi store muligheter. Nå legger vi løpet for hvordan staten i tett samarbeid med næringslivet og partene i arbeidslivet skal få fart på nye, grønne industriprosjekter, sier Vestre.

Men det er ikke alle som mener at staten skal være så tett på hele prosessen.

– Det offentlige har en viktig rolle når det gjelder å finansiere grunnforskningen på universitetene og forskningsinstituttene, men det er ikke sikkert det er staten som er best til å peke ut vinnere. Og vi bør heller ikke satse alt på én hest, sier Eirik Romstad, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen på NMBU.

Han viser til Stoltenberg-regjeringens «månelanding» på Mongstad for noen år siden, en satsing på CO2-fangst til 15 milliarder kroner som var lite vellykket. For Romstad er det økonomiske begrepet «alternativkostnad» sentralt. I korte trekk innebærer «alternativkostnad» at dersom man bruker tid eller ressurser til ett formål, så kan de ikke brukes til andre formål.

– Man ser ofte ikke nytten av grunnforskningen mens den pågår, men den danner grunnlaget for senere forskning som er mer næringsrettet. Slik forskning kan næringslivet selv finansiere. Et eksempel på banebrytende grunnforskning er professor George William Gray som syntetiserte flytende krystallforbindelser på 1960-tallet. Hverken Gray selv eller noen andre forutså at 40 år senere ville denne krystallforbindelsen gjøre det mulig å lage LCD-skjermer som finnes i alt fra pc-er og mobiltelefoner til digitalkameraer i dag, sier Romstad.

«Bare i menneskekroppen finnes det mer enn 1500 ulike enzymer
som utfører helt essensielle oppgaver for vår overlevelse.»

Avhengig av etterspørsel

Både Romstad og Sletta er enige om at det å skape innovasjonsrettede miljøer er viktig.

– Vi ser at næringsklynger bidrar til mer innovasjon. Det hjelper å ha uformelle møteplasser hvor erfaringer kan utveksles. Silicon Valley er jo er et kjent eksempel, sier Romstad.

Sletta forteller om gode erfaringer med SFI, sentre for forskningsdrevet innovasjon, som støttes av Forskningsrådet.

– Prosjektene gir mye læring på tvers mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Sentrene bidrar også til utdanning av framtidens forskere, forteller Sletta.

Romstad minner om at vi heller ikke må glemme etterspørselssiden for å lykkes med grønn industri.

– Et nåværende produkt kan erstattes med et som er rimeligere eller bedre, eller et nytt produkt kan skapes. Men vi må kjenne problemet som skal løses, og vi må være rimelig sikre på at forbrukerne eller næringslivet etterspør produktet, påpeker han.