Med dagens analysemetoder kan selv svært små mengder DNA avsløre en gjerningsmann, men i sedelighetssaker er ofte DNA fra offer og gjerningsperson blandet. Nå har Y-kromosomanalyse blitt et nyttig verktøy, men hva kan metoden egentlig fortelle oss?
– I enkelte drap- eller voldtektssaker vil DNA-et fra et kvinnelig offer overskygge gjerningspersonens, men en Y-profil vil kun være fra en mann, forteller Eirik Natås Hanssen, senioringeniør ved avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus.
Mens menn har ett Y- og ett X-kromosom, har kvinner to X-kromosom. Det betyr at hele eller deler av Y-kromosom i DNA funnet på et åsted ikke kan komme fra et kvinnelig offer. En Y-kromosomanalyse som nylig ble gjort av DNA fra blod på Birgitte Tengs sin strømpebukse i den mye omtalte drapssaken, viser hvor nyttig verktøy dette kan være for politiet.
Svært små mengder DNA
Flere eldre, kalde saker er de siste årene gjenopptatt på bakgrunn av nye analyser av DNA-funn. En metode som ofte brukes i rettsgenetikken heter polymerase kjedereaksjon (PCR).
– Med PCR-metoden trekkes DNA ut av celler og kopieres opp til en større mengde. Dette gir oss mulighet til å analysere det som i utgangspunktet var svært lite DNA. Metoden kan også brukes på gammelt materiale, om det er godt oppbevart, forteller Natås Hanssen, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.
Når rettsgenetikere analyserer en DNA-profil for å identifisere en person, ser de på genetiske markører fordelt på nesten alle de 46 kromosomene hos et menneske, hvor 23 arves fra mor og 23 fra far. – En markør er en DNA-sekvens som varierer blant mennesker. Samlet gir disse markørene et unikt biologisk personnummer som identifiserer et individ, sier Natås Hanssen.
Markørene man ofte ser på i rettsgenetikken finnes i en del av vårt DNA som kalles STR (Short Tandem Repeats). STR inneholder ikke gener, og har dermed ikke informasjon om våre egenskaper eller helse, men består av ulike kombinasjoner av baser som er unike for hvert individ.
– Flere og flere STR-markører i menneskets DNA har blitt kjent over tid innenfor rettsgenetikken, og analysene har derfor blitt mer treffsikre, forteller Natås Hanssen.
Identifiserer mannlig slektslinje
Y-kromosomet er spesielt fordi det nedarves tilnærmet uforandret fra far til sønn i generasjoner.
– Y-kromosomet alene vil derfor ikke kunne identifisere et enkelt individ med sikkerhet, men man kan finne den mannlige slektslinjen, forklarer Natås Hanssen.
Y-kromosomanalysen ser på en rekke STR-markører på Y-kromosomet som varierer mellom ulike mannlige slektslinjer, men ved treff er det essensielt å beregne hvor mange det er som kan ha akkurat den profilen. Noen ganger skjer det imidlertid mutasjoner, det vil si endringer, i Y-kromosomet når det nedarves fra far til sønn. Det kan gjøre politiets jobb lettere.
«I straffesaker vil det ofte være behov for at en Y-kromosomanalyse blir underbygd med andre former for bevis som politiet innhenter.»
Søk i Y-databaser
Den danske forskeren Mikkel Meyer Andersen, ved Ålborg universitet, har utviklet en statistisk modell som beregner den bevismessige vekten av DNA fra Y-kromosomer. Andersen har blant annet bistått politiet i Birgitte Tengs-saken og sier i et intervju med VG at en av de viktigste egenskapene ved slike DNA-prøver er å utelukke uskyldig mistenkte.
Blant verktøyene han bruker er såkalte Y-databaser, som inneholder tusenvis av profiler fra menn verden over som ikke er i slekt. I databasene er det ingen navn knyttet til de ulike Y-profilene som finnes der. Et søk i slike databaser kan imidlertid si noe om hvor sjelden en Y-profil er og hvor i verden Y-profilen kommer fra.
Andersens modell bygger videre på kunnskapen om hvor vanlig en Y-profil er i befolkningen.
–Med våre metoder kan man si hvor mange andre i en befolkning som typisk vil ha en matchende Y-kromosomprofil, hvor langt ut i farsslekten man typisk vil finne disse matchene og man kan legge inn kunnskap om farsslekten, uttaler han til VG.
For eksempel viser analyse av DNA-sporet i Tengs-saken at det er treff på 29 STR-markører på Y-kromosomet hos den siktede. Andersens modell beregner at det er 95 prosent sannsynlig at det er færre enn 43 personer som har 29 like markører, og alle vil være i samme farsslekt som siktede, ifølge en kjennelse fra Sør-Rogaland tingrett.
Vekten av andre bevis
I straffesaker vil det ofte være behov for at en Y-kromosomanalyse blir underbygd med andre former for bevis som politiet innhenter. Dette kan for eksempel være undersøkelse av alibi og vitneutsagn. En annen mulighet er også å kombinere en Y-kromosomanalyse med masseundersøkelser, det vil si at man tar frivillige DNA-prøver av alle som har vært i nærheten av et åsted, i et bestemt tidsrom. De innsamlede DNA-prøvene sammenlignes så med den aktuelle Y-profilen funnet på offeret for å se om det er treff.
Kritikken av Y-kromosomanalyse i rettsvesenet har dreid seg om at sikker identifikasjon av et individ ikke er mulig, og at det er vanskelig å forstå den bevismessige vekten av en Y-kromosomanalyse. Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus fikk i fjor inn rundt 6000 oppdrag om DNA-analyse knyttet til straffesaker.
–I omtrentlig noen hundre av de mange tusen straffesakene vi får inn, brukes Y-kromosomanalyse. Y-kromosomanalyse brukes oftest som et supplement til ordinær DNA-analyse, og i enkelte tilfeller vil metoden ha avgjørende betydning for å kunne knytte spor mot en person, sier Natås Hanssen.
