Britiske forskere har genredigert en hvete de hevder vil gi mindre helseskadelig bakervarer som toast og kjeks. For første gang skal genredigert hvete vokse utendørs i den europeiske stjernenatten.
Etter at Brexit var et faktum, kom det flere signaler om at Storbritannia ønsket å regulere genredigerte planter mindre strengt enn resten av Europa. På dette bakteppet ble det kjent, den 24. august 2021, at Storbritannia vil bli det første europeiske landet til å godkjenne et feltforsøk med «utsetting» av en genredigert organisme som del av et forskningsprosjekt.
– Britene har lenge vært misfornøyd med den restriktive holdningen til EU angående genmodifiserte organismer (GMO). Nå skal de vise at de er uavhengige av denne holdningen til EU. Men det kan se ut som britiske myndigheter kanskje har tatt litt mye Møllers Tran, sier Trine Hvoslef-Eide, professor i plantebioteknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og medlem i Bioteknologirådet.
Genredigering via klassisk genmodifisering
For å genredigere hveten har de på veien måtte bruke klassiske genmodifiseringsteknologier. Forskerne satt Crispr-genene inn i hveten, og så laget hveten gensaksen selv. I planter er det denne metoden som er vanlig, da det er vanskelig å sprøyte Crispr-verktøyet direkte inn i befruktede eggceller slik en gjør i dyr. Forskerne oppga at de ønsker å krysse ut disse Crispr-genene gjennom feltforsøket, slik at ved slutten av forsøket i 2026 så vil hveten være uten Crispr-genene.
Selve hensikten med dette arbeidet var å slå ut et gen som er involvert i produksjon av asparagin, en aminosyre som kan omdannes til akrylamid når det blir utsatt for sterk varme. Dette skjer typisk når en steker og rister brød eller steker kjeks. International Agency for Research on Cancer klassifiserer akrylamid som mulig kreftfremkallende, men Cancer Research UK sier at det er usannsynlig at akrylamid i mat øker kreftrisikoen.
Antibiotikaresistensgen
For å lage DNA-bitene med Crispr-genene brukte forskerne antibiotikaresistensgen.
– De britiske myndighetene satt ikke krav om at plantene med antibiotikaresistensgen skal lukes bort. Dette til tross for at det ville vært fullt mulig å krysse ut denne egenskapen, og ønskelig fra et norsk og europeisk perspektiv. Det er tenkelig at dette er en liten Brexit-protest, sier Hvoslef-Eide.
De britiske myndighetene vurderte sannsynligheten for miljøkonsekvenser som fulgte av antibiotikaresistensgenene som ekstremt lav og at risikoen derfor var akseptabel. I 2015 anbefalte Bioteknologirådet at import av levende eller døde produkter som inneholder antibiotikaresistensgener ikke burde godkjennes. Dette var av hensyn til helse, miljø og bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv, og for å sende et signal om at gener for antibiotikaresistens som markørgener i GMO-er bør fases ut.
Kommersialisering av helsebekymringer?
GMfreeze, som jobber for GMO-moratorium i Storbritannia sammen med 27 andre lobbyorganisasjoner, anbefalte de britiske myndighetene å ikke godkjenne dette feltforsøket. Blant annet argumenterte de med at den antatte helsegevinsten ikke var reell ved å henvise til Cancer Research UK. De mente at denne hveten ikke ville bidra til helsegevinst, men heller bidra til «kommersialisering av helsebekymringer ved å lage «krefttrygg» prosessert mat.»
Kilder:
Advisory Committee on Releases to the Environment (ACRE) (2021). https://www.rothamsted.ac.uk/news/genome-edited-wheat-field-trial-gets-go-ahead-uk-government
https://www.rothamsted.ac.uk/news/genome-edited-wheat-reduce-cancer-risk-bread-and-toast
Raffan, S. et al. Plant Biotechnology Journal (2021), doi.org/10.1111/pbi.13573.
