Bioteknologirådet skal gi myndighetene råd, bidra med informasjon og fremme debatt om etiske og samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av moderne bioteknologi. Fordi vi følger gen- og bioteknologien så tett og over tid, kan vi også utgjøre en forskjell.
Dette er en lederartikkel
I august i år satte Aftenposten søkelys på hvordan uhensiktsmessige regler og et komplisert byråkrati gjorde det vanskelig for norske pasienter å få delta i en potensiell livreddende klinisk studie med genterapi. Genterapier og andre medisinske behandlinger som inneholder genmodifiserte organismer blir omfattet av et regelverk som i hovedsak benyttes på søknader om genmodifiserte planter og dyr som skal settes ut i miljøet. Dette er vurderinger som anses som viktige for matproduksjon, men som ikke er tilpasset medisinsk bruk. Fordi flere instanser er involvert, tar godkjenningsprosessen tid. De 20 pasientene som håpet å delta i genterapistudien mot benmargskreft, risikerte at ingen fra Norge fikk delta.
At problemet oppsto, var ikke overraskende for Bioteknologirådet. Rådet har flere ganger påpekt at det er stort behov for å rydde opp på dette feltet. Blant annet har vi pekt på at det bør avklares hvilken myndighet som har koordineringsansvar og som sørger for at prosessen er oversiktlig og formålstjenlig. På sikt mener vi at det norske regelverket i større grad enn i dag bør bli harmonisert med internasjonale bestemmelser, noe som vil gjøre det enklere for Norge å nå målet om å tiltrekke seg flere internasjonale studier.
Alt dette skrev vi i et debattinnlegg, som ble publisert i Aftenposten. Men vi visste at å endre på regelverk og ansvarsområder, ikke er gjort i en håndvending. Og for disse pasientene hastet det med en løsning. Da er det en fordel å være tett på og å ha et godt institusjonelt minne. I en tilsvarende sak i 2015 ble det ikke krevd tillatelse til utsetting av genmodifiserte organismer. Kunne framgangsmåten fra 2015 bli benyttet også her?
Svaret kom bare noen dager senere fra Miljødirektoratet, som kunngjorde at studien ikke faller inn under lovens bestemmelse om utsetting av GMO. Sammen med flere andre, utgjorde vi en forskjell slik at norske pasienter med alvorlig benmargskreft trolig kan få delta.
«Det er ikke opp til en mor eller far å ta avgjørelsen om en medisinsk gentest.»
Et annet tema innen bioteknologi som Bioteknologirådet følger tett, er gentester. I helsevesenet er spørsmålet om hvem som skal få disse testene strengt regulert i bioteknologiloven. Testene skal kun brukes når det er snakk om en behandling som haster. Regelverket tar ikke minst hensyn til hva som er bra for barn å få vite og ikke vite om egne gener. Det er ikke opp til en mor eller far å ta avgjørelsen om en medisinsk gentest. Det bestemmer legen.
Når nordmenn selv bestiller gentester på nett, gjelder imidlertid ikke bioteknologiloven. Foreldre kan, hvis de ønsker det, ta en gentest av barnet sitt i sin egen stue. Begrunnelsen fra regjeringen er at regulering vil være i strid med frihandelsregler i EU. Den argumentasjonen setter Bioteknologirådet et stort spørsmålstegn ved, og vi får støtte fra flere fageksperter.
Vi mener rett og slett at regjeringen her har gjort en for dårlig jobb når den slår fast at foreldres tester av egne barn ikke skal reguleres. Også her peker vi på flere mulige løsninger. Én av disse er EUs nye forordning om medisinsk utstyr, IVD-direktivet, som skal bli norsk lov innen 2022. Her kan det være rom for at det enkelte land vedtar å ha en sterkere beskyttelse av enkeltindividet; i dette tilfellet barn.
Bioteknologirådet ber derfor regjeringen ta opp dette spørsmålet på nytt. Med det håper vi å kunne utgjøre en forskjell. Vi vil fortsette å fremme debatten om hvilke etiske valg det at foreldre kan ta gentest av egne barn kan innebære. Vi gjør det for barnas beste. For retten til en åpen framtid.
