Menneskelige organer dyrket i dyr, kan bli en ny kilde til organer for transplantasjon. Men de etiske og tekniske hindringer er store.
Av Elisabeth Gråbøl-Undersrud
– Mer enn 116 000 pasienter er på venteliste og 20 mennesker dør hver dag i USA alene på grunn av mangel på donororganer. Hvis vi kan dyrke menneskelige organer i dyr kan vi hjelpe mange, mange mennesker, forteller stamcelleforsker Hiromitsu Nakauchi til Stanford Medicine.
Nakauchi er lege og professor ved Standford University i California. Han har i mange år drømt om å lage menneskelige organer i store dyr som sauer eller griser, men mange er skeptiske til forskningen.
Mus med organer fra rotter
I 2010 viste Nakauchi at det er mulig å dyrke en bukspyttkjertel utviklet fra rotteceller i mus. Dette er mulig fordi i den aller tidligste fasen i livet har ikke embryoer noe immunsystem, og celler fra forskjellige organismer kan derfor smelte sammen.
Ved å injisere stamceller fra rotte inn museembryo som var noen få dager gamle, utviklet musene en funksjonell bukspyttkjertel. Musene var på forhånd genmanipulerte slik at de ikke klarte å lage en bukspyttkjertel på egenhånd. De voksne dyrene var friske, og bukspyttkjertelen klarte å kontrollere blodsukkeret til musene på en god måte.
Dyr med menneskelig bevissthet?
Griser, kyr eller aper som inneholder celler fra mennesker får mange til å grøsse. Hva om dyrene får menneskelige trekk, intellekt eller bevissthet? Hva om cellene fra mennesket kommer til dyrets kjønnsorganer og lager menneskelige egg eller sædceller?
I gresk mytologi var Khimaira et fabeldyr som besto av deler fra ulike dyrearter. Det mest kjente er et dyr som er en blanding av drage og geit, og fabeldyrene tok ofte form av monsterlignende skikkelser.
I 2016 spurte National Institute of Health (NIH) etter publikums mening om forskningsprosjekter hvor det lagges hybrider mellom mennesker og dyr. Det kom inn over 22 000 svar. Nesten alle ønsket å sette en stopper for denne type forskning. Flere nevnte motstanden mot å la forskere «leke Gud» ved å lage embryoer som krysser artsgrenser.
Japan åpner opp for hybrider mellom mennesker og dyr
I mars fikk Japan mye oppmerksomhet fordi de endret lovene slik at hybridembryoene kan bli implantert i surrogatmødre og bli født. Den første forskeren som fikk godkjennelse til å injisere stamceller fra menneske inn i dyreembryoer i Japan, var Nakuchi. Han skal injisere stamcellene inn i mus som har blitt genmodifisert slik at de ikke kan lage sin egen bukspyttkjertel. Når musene blir født, skal Nakuchi følge utviklingen til dyrene tett i to år. Det er viktig fordi japanske myndigheter har satt en øvre grense på 30 prosent på hvor stor andel menneskeceller det kan være i hjernen til dyrene. Er andelen menneskeceller høyere, må forsøket stoppes. Flere bioetikere har sagt de synes tallet er høyt og er bekymret for hva som kan skje om en så stor andel av menneskeceller kan vandre til dyrets hjerne.
Nakuchi er ikke så bekymret for dette.
-Vi arbeider med å lage menneskeceller som bare vil utvikle seg til det organet vi ønsker, forteller han til Nature.
En menneskelig mus?
Trygve Brautaset, professor i syntetisk biologi ved NTNU og medlem i Bioteknologirådet, mener saken er tosidig.
– På én side er dette en naturlig videreføring av forskning som har foregått lenge. Det er ingen tvil om at det medisinske målet, hjelpe flere som lider av organsvikt, er svært viktig, sier han.
Samtidig mener han at det finnes klare moral-etiske begrensninger knyttet til både teknologien og forsøksdyrene.
– Det ene er dyrevelferd, der man frykter er at de menneskelige cellene kan bevege seg og for eksempel begynne å virke i hjernen, sier Brautaset.
Han forklarer at dette kan ha store konsekvenser for dyrene, og kan være vanskelig å oppdage.
– Det andre gjelder selve teknologien. Dersom man overdriver bruken av menneskeceller, begynner man å nærme seg det «eventyrlige», og for eksempel forsøk på å skape dyr med menneskelige trekk.
Mange utfordringer
Det foregår flere andre forskningsprosjekter rundt om i verden hvor forskere lager hybrider mellom mennesker og dyr, blant annet i USA og Storbritannia. Men lovreguleringen i de fleste land gjør at embryoene må destrueres før det har gått 14 dager. Spanske forskere fikk nylig en del medieoppmerksomhet da de rapporterte om at de hadde sprøytet menneskeceller inn i apeembryo. Forsøkene ble utført i Kina fordi denne type forskning ikke er lov i Spania. Apeembryoene ble destruert før det var gått 14 dager. Samme forskningsgruppe har tidligere forsøkt å injisere menneskeceller inn i saue- og griseembryoer, men disse eksperimentene var ikke like vellykket. En forklaring kan være at det genetisk er langt mellom sauer og mennesker.
Professor Robin Lovell-Bagde er biolog ved Frances Crick Institute i London. Han forteller til avisen The Guardian at det er lite sannsynlig at mus med menneskeceller begynner å vise menneskelignende oppførsel dersom de blir født. Men kanskje vil de heller ikke oppføre seg helt som normale gnagere.
– Det er problematiske sider ved dette når det kommer til dyrevelferd og «æsjfaktoren» ved å gjøre musene mer menneskelige, sier Lovell-Badge.
– Hvis et dyr hadde fått menneskelignende trekk, enten i ansiktet, hendene, føttene eller huden, så mistenker jeg at folk ville blitt opprørt selv om det ville være forskningsmessig interessant.
Økt kunnskap
Nakauchi sier til Nature at han er optimistisk selv om veien frem til å transplantere menneskelige organer laget av dyr er lang:
– Vi vil få en unik kunnskap om hvordan organer dannes som aldri før har vært tilgjengelig for forskere. Dette vil være nyttig i utvikling av legemidler, forteller han på Stanford University sine hjemmesider.
«Vi vil få en unik kunnskap om hvordan organer dannes som aldri før har vært tilgjengelig for forskere.»
