Basert på kunnskap om gener kan vi estimere hvem som kommer til å bli overvektige – allerede fra tre års alder.
Av Elisabeth Gråbøl-Undersrud
De fleste av oss er overvektige. Ferske tall fra HUNT-undersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at så mange som sju av ti er overvektige. Overvekt gir økt risiko for sykdommer som diabetes, slag og kreft. Fedme kan være vanskelig for enkeltindividet og koster i tillegg samfunnet store summer. I en ny rapport har Menon Economics regnet ut at fedmeepidemien koster det norske helsevesenet 68 milliarder kroner årlig. Hva er årsaken til fedme? Hva kan vi gjøre for å snu denne trenden? Flere nye studier viser at fedme kan være bestemt av gener, ikke viljestyrke.
Hvorfor er det vanskeligere for noen å gå ned i vekt?
Det er lett å tenke at slanking handler om kun viljestyrke. Spis mindre og tren mer! Men nyere forskning nyanserer denne forestillingen. Årsakene til fedme er mer komplekse enn vi har trodd. Britiske forskere rapporterer nå at 40-70 prosent av vekten styres av gener. Gener kan bestemme alt fra hvor fort du blir mett, til om du har en forkjærlighet til fritert mat. Store befolkningsundersøkelser som ser på gener og livstil til tusenvis av mennesker, gir oss nå ny innsikt i hvordan gener og miljø sammen kan føre til overvekt.
«Store befolkningsundersøkelser som ser på gener og livstil til tusenvis av mennesker, gir oss nå ny innsikt i hvordan gener og miljø sammen kan føre til overvekt.»
Verdens største samling av helsedata
I Storbritannia har forskere etablert en av verdens største biobanker med over en halv million deltagere. Deltagerne har avgitt DNA og helseopplysninger og gitt tillatelse til at forskerne følger livsstilen deres over flere år. Studien har identifisert gener som kan påvirke en persons vekt på flere måter. Genene kan påvirke appetitt, hva slags mat du liker å spise og hvor mye du spiser. Gener kan også ha innvirkning på hvordan du forbrenner karbohydrater og fett. Sammen med flere andre studier er det nå identifisert hundrevis av gener som kan påvirke vekten. Har du visse gener, har du altså en sårbarhet for å bli overvektig. Og motsatt, har du få gener som disponerer for overvekt, er sannsynligheten høy for at du er tynnere enn gjennomsnittet.
Ett av genene som lenge har vært kjent for å styre sultfølelse, er MCR4. MCR4 koder for en reseptor som forteller hjernen at det er på tide å stoppe og spise etter en viss mengde mat. Alle har dette genet, men det er nå vist at enkelte har varianter av genet som gjør at det ikke virker optimalt. En genvariant gjør at metthetsfølelsen ikke kommer etter et måltid. Det gjør det vanskeligere å begrense matinntaket. Denne MCR4-genvarianten gjør også at man foretrekker fetere mat. Litt under én prosent av befolkningen har denne genvarianten, og de veier i snitt rundt sju kilo mer enn gjennomsnittet.
Hvorfor er noen slanke hele livet?
Forskerne ønsket å studere nærmere mennesker som er beundringsverdige slanke hele livet. Hvorfor er det noen som aldri overspiser og som lar være å spise potetgullskålen tom? Det viste seg at disse personene ikke nødvendigvis har en sterkere viljestyrke enn andre. De blir bare raskt mette. Forskerne ble overasket over at årsaken er at de har en annen variant av MCR4 genet, som gjør genet mer aktivt og fører til at metthetsfølelsen kommer raskt. Da er det ikke så fristende å overspise. Det er estimert at fire millioner mennesker i Storbritannia har dette genet, som også beskytter mot hjerteinfarkt og diabetes. Forskerne bak studien håper at det kan utvikles medisiner som etterligner effekten denne genvarianten som kan hjelpe overvektige å spise mindre.
Kan beregne livslang overvekt fra tre års alder
Basert på data fra UK Biobank har også forskere utviklet en kalkulator som kan beregne hvor høy risiko du har for å bli overvektig. Ved å ta en blod- eller spyttprøve fra barn ned i tre års alderen kan en analyse av over to millioner genetiske varianter knyttet til overvekt beregne hvor stor sannsynlighet barnet har for å bli overvektig som voksen.
Da kalkulatoren ble testet på 300 000 personer, viste det seg at 83 prosent som havnet i gruppen med høy risiko for overvekt, faktisk var det. De andre 17 prosentene var normalvektige. Selv om kalkulatoren ikke er perfekt, peker forskerne bak studien på at den kan gi en pekepinn om hvilke barn som er i høyrisikogruppen og være et verktøy for leger med å forebygge overvekt hos pasienter.
Greit med kaloririk mat etter trening?
Gener har endret seg lite siden syttitallet og kan derfor ikke forklare hvorfor overvekt har tredoblet seg de siste 30 år. Det som har forandret seg, er imidlertid tilgangen til fristelser som vi genetisk er disponert for. I dag er en middagsporsjon dobbelt så stor som på syttitallet, og det florerer av steder som selger svært kaloririk hurtigmat. Har du gener som gjør deg mer sulten enn andre, er det lettere å tilfredsstille det behovet nå enn for få år siden.
Trening er heller ingen enkel måte å forbrenne kaloririke måltider. Er du en mann på 80 kilo og løper én time, vil du forbrenne rundt 740 kilokalorier. Spiser du en pizza etter løpeturen og drikker et par øl, får du i deg over 2000 kilokalorier. For å gå i null må du derfor løpe i nesten tre timer.
Livets lotteri
Vi arver genene våre fra foreldrene våre, du kan ha flaks eller uflaks. Fordi det er flere gener som styrer appetitt, sult, forbrenning og lagring av fett, vil to mennesker som spiser like mye og har samme aktivitetsnivå, ikke nødvendigvis legger på seg samme antall kilo.
Noen må derfor være mye mer påpasselige enn andre med hva de spiser.
Det er imidlertid viktig ikke å glemme at gener kun gir en sårbarhet for overvekt og at en sunn livsstil kan motvirke den genetiske sårbarheten. Men mer kunnskap om hvorfor vi blir overvektige, kan være viktig for å kunne forebygge og behandle fedme.
Kroppsmasseindeks (BMI)
Kroppsmasseindeks (BMI) på mellom 19-25 regnes som normal vekt. Dersom man har en BMI mellom 25 og 30, regnes man i dag som overvektig. En BMI på over 30 betyr at man er så overvektig at det påvirker helsen. Hver femte nordmann har ifølge denne beregningen et fedmeproblem.
