Firmaet Hyperthermics bruker varmeelskende bakterier for en mer effektiv nedbrytning av matavfall og kloakkslam til biogass, som blir drivstoff for buss og bil.
Av Hilde Mellegård
Selskapet holder til i havgapet på Nord-Vestlandet, nærmere bestemt i Ulsteinvik i Møre og Romsdal. Inspirert av omgivelsene fikk gründer Jan Remmereit ideen om å bruke bakterier fra havdypet til å lage fornybar energi.
Oljebakterier gjør jobben
Bakteriene som Hyperthermics bruker, kommer fra vulkanske områder på jordoverflaten eller fra havbunnen. For mange millioner år siden hjalp slike bakterier til med å lage olje og gass fra døde alger som sank til bunns.
– Firmanavnet vårt peker på bakterier som trives på varme steder, såkalt hypertermofile bakterier, forteller Stig Amdam, som er salgs- og prosjektleder i selskapet.
– Varmeelskende bakterier tåler svært høye temperaturer uten å bli ødelagt, og det samme gjelder for stoffer som bakteriene lager for å kunne bryte ned organisk materiale.
250 meter på 2,5 kg matavfall
Når døde planter og dyr dør, blir de brutt ned av bakterier, sopp, insekter og andre dyr. Viktige mineraler og andre næringsstoffer blir dermed resirkulert. Biogass blir dannet når mikroorganismer står for nedbrytningen og det ikke er tilgang på luft. I naturen skjer denne prosessen blant annet i myrer og andre våtmarksområder.
Nedbrytningen kan også foregå i mer kontrollerte former i et biogassanlegg, og er da en form for bioteknologisk produksjon. Ved hjelp av mikroorganismer kan matrester, husdyrgjødsel og kloakkslam brytes ned til biogass, som består av karbondioksid og metan. Karbondioksid kan bli mat for planter i drivhus, siden planter trenger denne gassen for å vokse. Metan kan brukes til å lage elektrisk strøm, til oppvarming og til drivstoff. I Norge er det i dag flere busser som går på metan, særlig i byer, noe som kan gjøre luftkvaliteten bedre. En buss kan kjøre 250 meter på 2,5 kilogram matavfall, ifølge Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune.
Når biogassen er fjernet, står man igjen med en rest, som blir kalt biogjødsel. Biogjødsel er svært rik på nitrogen og fosfor og kan langt på vei erstatte kunstgjødsel i landbruket.
«Varmeelskende bakterier tåler svært høye temperaturer uten å bli ødelagt.»
Nedbrytning med bioteknologisk turbo
Det finnes flere biogassanlegg rundt om i Norge. Som regel blir det brukt bakterier som trives best ved vår kroppstemperatur. Nedbrytningen kan ta tid, og en oppholdstid på opp mot 30 dager i biogassreaktor er ikke uvanlig.
– Ved å sette inn vårt anlegg før biogassreaktor går prosessen fortere. Vi har data som viser at noen få timer i bakterieløsningen kan redusere holdetiden i reaktoren med over 20 prosent, forteller Amdam.
Mye av forklaringen ligger i temperaturen. – Vi bruker 80 ˚C i våre anlegg, da er de vulkanske bakteriene mest effektive. 80 ˚C er en mye høyere temperatur enn hva de fleste biogassanlegg bruker. Og jo høyere temperatur, jo raskere går nedbrytningen, opp til en viss grense, selvfølgelig, forklarer han.
Hyperthermics har hittil levert ett anlegg til Lindum AS, som eies av Drammen kommune og driver innen avfallshåndtering og ressursutnyttelse.
– Vi startet opp i Drammen for omtrent to år siden. Det har vært behov for litt justeringer, men i den siste tiden har biogassproduksjonen vært betydelig høyere enn før. Nå går anlegget på omtrent 50 prosent kloakkslam og 50 prosent matavfall.
Fornybar energi fra oljebakterier
Vulkanske områder både over og under vann er vanskelig tilgjengelige. Reiser Sunnmørsfirmaet rundt og samler inn bakteriene selv?
– Nei, vi slipper det. Vi samarbeider med flere universitet, blant annet i Tyskland. Tyske forskere har samlet inn og forsket på hypertermofile bakterier siden 80-tallet. Vi tester i tillegg bakterier fra Equinor, som henter opp prøver fra havbunnen når de leter etter olje. Equinor har derfor en stor samling bakterier som er interessant for oss.
I tillegg til å teste ut nye bakterier eksperimenterer også firmaet med andre sider av teknologien.
– Vi tester blant annet ut ulike typer avfall, som fiskeslam og algerester, som bakteriene kan hjelpe til med å bryte ned. Jeg tror at vi så langt bare har sett starten på hvilke miljøgevinster og verdier som kan komme. Og avfall er jo egentlig ikke avfall, men ressurser på avveie, avslutter Amdam.
