Flere nyhetssaker det siste året viser at DNA kan bli viktig på måter som få hadde forestilt seg.
Den første genetiske selvtesten kom på markedet i 1996. I dag er det solgt godt over 12 millioner slike tester. Slektskapstester er de mest populære. Det stopper nok ikke med dette, men å forutsi hva ny teknologi kan brukes til, er en vanskelig øvelse.
Gener som vare
Amerikanske 23andMe fikk mye oppmerksomhet da de startet med salg av slekt- og helseanalyser direkte til forbrukere. Siden testene er så populære, har selskapet kunnet bygge opp en av verdens største samlinger med genetiske opplysninger og biologisk materiale.
Og DNA og helsedata er verdifullt. I juli i fjor kom nyheten om at 23andMe har inngått avtale med et legemiddelfirma som skal forske på Parkinson. GlaxoSmithKline betaler 300 millioner dollar for å få tilgang til fem millioner av 23andMe sine kunder.
Mer overraskende, kanskje, er det at også firmaer som kun selger slektskapstester gjør det samme. I kontrakter som Bioteknologirådet har undersøkt, fremgår det at flere av selskapene lagrer kundens DNA for å undersøke genetisk risiko for sykdom. Både spyttet og opplysningene kan selges til tredjepart, og for eksempel brukes til forskning. Som kunde skal du imidlertid samtykke, og du har rett til å be om at materialet kastes.
Avslørt av DNA
I en spektakulær pressekonferanse i april 2018 forklarte politiet i Sacramento i USA at de hadde brukt en privat database for å spore opp en seriemorder og voldtektsmann som hadde vært etterlyst i mange år. Man antar at mannen som omtales som The Golden State Killer i perioden 1974–1986 stod bak 13 drap og 50 voldtekter. Politiet hadde DNA fra én av sakene. Men uten treff i DNA-registeret ble saken liggende uløst.
I mellomtiden har slektskapstester på nettet tatt av. Politiet besluttet å samarbeide med slektsforskere og lastet opp massemorderens DNA i en privat database. Der fant de ikke morderens DNA, men flere slektninger.
Så startet arbeidet med å tegne et slektstre. Etter hvert kunne politiet zoome inn mot en pensjonert politimann i Sacramento. En kveld gikk de i søpla hans og fant tilstrekkelig med DNA til å gjøre en analyse. Resultatet viste full match med prøven fra den gamle saken, og den da 72 år gamle mannen ble fengslet. I ettertid har over 20 saker blitt løst i USA med søk i private DNA-registre.
Norsk politi og søk i private registre
Nær 90 000 nordmenn er i dag registrert i politiets DNA-register. Et register over alle nordmenn ville vært til stor hjelp for politiet i saker hvor det fins DNA, men det er ingen politiske partier som går inn for noe slikt. Men de private databasene kan i praksis vise seg å bli like omfattende som et nasjonalt register. Analysene gjør det nemlig mulig å identifisere slekt ut til tremenningsnivå. I snitt vil det si at det er tilstrekkelig at én av 500 personer har tatt en gentest. Bare en liten andel av alle nordmenn trenger derfor å være registrert for å være sporbare.
Bioteknologirådet, Riksadvokaten, politiet og andre fagmiljøer har bedt myndighetene avklare om norsk politi kan søke i private registre i sin etterforskning.
Farvel donoranonymitet?
Personer som ønsker å finne ut enten hvem far er eller om de har halvsøsken, har vært ivrige brukere av slektskapstester.
I januar i år kunne vi lese om en amerikansk kvinne som var blitt mor ved hjelp av anonym donor. For å få kunnskap om datterens gener på farssiden, ønsket hun å spore opp donor. Hun sendte inn DNA fra seg selv og sin fem år gamle datter til en privat slektsdatabase. Der fikk hun treff med en slektning av donor. Kvinnen skrev et brev til vedkommende, der hun forklarte situasjonen og at dersom vedkommende ønsket kontakt, så «er vi her». Noen uker etter fikk moren et brev fra sædbanken. De viste til at dette var avtalebrudd, og at dersom hun kontaktet denne personen igjen, så ville hun få et krav på 25 000 dollar. Kvinnen sa til media at hun aksepterte dette, men at hennes datter ikke hadde signert på en slik avtale.
Fram til 2005 praktiserte norske sykehus anonym sæddonasjon. Veksten i slektskapstester gjør at det i dag ikke er mulig å garantere anonymiteten for donor. Bioteknologirådet har bedt myndighetene vurdere å opprette et register som gjør det mulig å kople donor og personer som har blitt til etter donasjon, forutsatt at dette er frivillig for alle.
«GlaxoSmithKline betaler 300 millioner dollar for å få tilgang til 23andMe sine kunder.»
Kina: DNA som overvåkingsverktøy
Kartlegging av folkegruppers DNA kan brukes for både gode og dårlige formål. For eksempel kan det være nyttig å undersøke om noen genvarianter er mer utbredt blant enkelte grupper. Men historien gir eksempler på at myndigheter har samlet inn opplysninger om menneskers biologi under tvang og brukt dem for å undertrykke folkegrupper, som jøder og samer. Den norske bioteknologiloven har flere bestemmelser for å unngå at slike overgrep skjer igjen.
I en større sak i New York Times fra februar 2019, ble det dokumentert at kinesiske myndigheter har brukt amerikansk kunnskap og teknologi for å kartlegge en muslimsk minoritet, uighurene, som lever i provinsen Xinjiang. Avisen forteller at kinesiske myndigheter har ment at muslimene utgjør en terrortrussel og lenge har ønsket å gjøre muslimene mer lojale overfor kommunistpartiet. Som del av en «utdanningskampanje» har over en million muslimer blitt plassert i egne leire. DNA-testene er del av det samme programmet.
Nå har den amerikanske produsenten av maskinene som analyserer DNA, ThermoFisher, sluttet å selge maskiner i Xinjang, og president Trump har truet med sanksjoner. Det er bred enighet om at DNA-forskning krever samarbeid mellom land. DNA-testingen av uighurene har skapt diskusjon om hvordan forskere kan sikre at data og kunnskap blir brukt på en etisk trygg måte.
