Det norske forskningsfirmaet Nextera har utviklet et verktøy som lettere kan gi svar på hva som skjer i kroppen når immunsystemet svikter.
Av Muluneh Bekele Daba og Elisabeth Gråbøl-Undersrud
Om immunforsvaret angriper kroppens egne celler, kan det gi sykdom som leddgikt, diabetes og multiple sklerose (MS). Men hvorfor immunforsvaret reagerer feil, vet vi lite om.
– Mange av medisinene som er på markedet, er lite effektive fordi vi ikke kjenner sykdomsmekanismen. Derfor kan vi heller ikke gi spesifikk nok behandling, noe som gjør at mange pasienter opplever uønskede og til del alvorlige bivirkninger, forteller Geir Åge Løset, gründer og daglig leder i Nextera.
Firmaet ble etablert i 2009, og de første månedene var Løset den eneste ansatte. I dag har firmaet elleve ansatte og holder til i Forskningsparken i Oslo. For å utvikle bedre medisiner jobber Nextera med å finne ut hvordan immuncellene snakker sammen, og identifisere hvilke molekyler som er sentrale.
– På den måten kan vi raskere fastsette diagnose og utvikle målrettede og trygge behandlinger, sier Løset.
«Nextera er hjertebarnet mitt.» – Geir Åge Løset
Videreutvikler prisvinnende metode
Nexteras teknologi baserer seg på «phage display», en laboratoriemetode som er milliardindustri på verdensbasis. Forskerne George P. Smith og Sir Gregory Winter, som utviklet denne metoden på starten av nittitallet, fikk Nobels pris i kjemi i 2018 for dette arbeidet. Nextera har videreutviklet og laget sin egen unike phage displaymetode som de nå bruker til å forske på såkalte autoimmune sykdommer – sykdommer der kroppen angriper seg selv. Teknologien kan bety mye for pasienter som i dag har liten effekt av medisiner som er på markedet.
– Vi identifiserer først proteiner som immunforsvaret reagerer mot, og som er spesifikke for sykdommen. Disse proteinene bruker vi deretter for å lage nye målstyrende legemidler. Med denne teknologien mener vi å ha løsningen for å utvikle nye unike medisiner som virker bedre og er tryggere enn dagens alternativ, sier Løset.
Millioner av små fiskestenger
Ved autoimmun sykdom er det spesielle overflatemarkører på cellene som får immuncellene til å angripe kroppens egne celler. Det spesielle er at mange kan ha disse overflatemarkørene, men at kun noen få utvikler sykdom ved at immuncellene aktiveres. I de fleste tilfellene vet man ikke nøyaktig hva disse markørene er. Derfor er det vanskelig å utvikle spesifikk behandling. Disse overflatemarkørene, de såkalte HLA II molekylene, er dessuten utfordrende å arbeide med på laboratoriet fordi molekylene er så ustabile. Nextera har imidlertid klart å sette genet for HLA-molekylet inn i phage display viruset:
– HLA-molekylet er det som setter i gang leddgikt ved at spesielle immunceller, de såkalte T-cellene, blir aktivert og det oppstår en betennelse. Ved å sette inn genet for HLA-molekylet inn i viruspartikkelen, har vi laget verdens mest avanserte «fiskestang». Dermed kan vi fiske i pasientens egne T-celler, finne akkurat de T-cellene som blir aktive og bruke dem til å fortelle oss nøyaktig hva denne kritiske markøren er. På den måten kan vi bruke kroppens eget immunforsvar til å fortelle oss hva vi skal lage legemiddelet mot, sier Løset.
Nextera samarbeider både med norske og utenlandske sykehus og industri. Målet er å lage mer effektiv og trygg behandling for autoimmune lidelser.
– Vi håper å kunne prøve ut de første medisinene i løpet av få år, men det er et lang lerret å bleke.
Ordforklaringer
Autoimmune sykdommer: En stor gruppe sykdommer som har det til felles at kroppens immunsystem feilaktig angriper friske celler og ødelegger dem. Eksempler på slike sykdommer er leddgikt, diabetes og multiple sclerose (MS).
HLA-molekyler: Overflatemolekyler på cellene, som cellene bruker til å kommunisere med hverandre. Ved organtransplantasjon er det viktig at donor og mottaker har like HLA-molekyler.
T-celler: Hvite blodceller som utgjør en viktig del av immunforsvaret. Det finnes mange undergrupper av T-celler, som T-dreperceller og T-hjelperceller.
Phage display: Metode til å lage skreddersydde molekyler i laboratoriet. Phage display brukes blant til å finne antistoffer som binder seg til et protein man er interessert i. Antistoffer er spesielle proteiner (immunoglobuliner, tidligere også kalt eggehvitestoffer) som dannes av immunceller når fremmede stoffer som virus og bakterier kommer inn i kroppen. Navnet «phage display» kommer av at man bruker spesielle virus, «phage», hvor man ved hjelp av genteknologi har satt inn DNA som koder for antistoff inn i viruset sitt arvestoff. Dermed kan viruset uttrykke antistoffet på overflaten, derav ordet «display». Antistoffet vil binde proteiner det reagerer mot. Dermed er det mulig å screene antistoff mot millioner av ulike proteiner (se figur 1).
