Aktivister som røsker opp risplanter og Nobelprisvinnere som forener seg. Steile fronter og stort mediefokus har tidligere preget historien til den genmodifiserte risen. Nå har den gylne risen mot vitamin A-mangel fått tommel opp fra flere land.
Av Hilde Mellegård
Utviklingen av «golden rice», eller «gyllen ris» på norsk, begynte for 26 år siden. Den genmodifiserte risen skulle hindre sykdom og død i utviklingsland som følge av A-vitaminmangel. Risen er fortsatt ikke på markedet. Men 2018 har vært året der risen har fått godkjentstempel fra flere land.
Helsemessig trygg
Matmyndighetene i flere land har så langt i år vurdert risen som helsemessig trygg. I februar ble risen tillatt i Australia og New Zealand. Canada fulgte etter i mars, og USA i mai.
Risen er likevel ikke ment for dyrking eller salg til matproduksjon i disse landene. Grunnen til at produsenten søkte om tillatelse, var handelsmessige forhold. Blir risen dyrket i utviklingsland, kan nemlig mindre mengder komme over i rispartier som blir eksportert til andre land.
International Rice Research Institute (IRRI), som utvikler risen, har også søkt om godkjenning på Filippinene og i Bangladesh. Den genmodifiserte risen er nemlig ment for dyrking og distribusjon i land hvor A-vitaminmangel er et helseproblem og hvor ris er en viktig næringskilde. IRRI er en ideell organisasjon som mottar støtte fra blant andre Bill & Melinda Gates Foundation.
A-vitaminmangel gir blindhet og død
Mangel på vitamin A er et stort helseproblem i mange utviklingsland. Verdens helseorganisasjon har estimert at 250 millioner barn i førskolealder lider av vitamin A-mangel. Årlig blir 250 000-500 000 barn blinde, og halvparten av disse dør innen ett års tid. Vitamin A er viktig for kroppens utvikling og flere funksjoner. Foruten nedsatt syn og blindhet gir mangel på vitaminet økt fare for infeksjoner og død. I tillegg kan A-vitaminmangel hos mor gi misdannelser hos fosteret.
Tilskudd av A-vitamin gjennom kosten kan hjelpe utsatte barn og voksne. Og her kommer den gylne risen inn bildet. Ris er nemlig en av de viktigste næringskildene for fattige i deler av Asia. Ris er stivelsesrik, men inneholder lite av en del andre essensielle næringsstoffer, som pro-vitamin A. I den gylne risen er imidlertid arvestoffet endret ved bruk av genteknologi. Risen produserer provitamin A, som omdannes til vitamin A i kroppen.
«Hovedproblemet med risen er ikke at den er farlig å dyrke,
men at den kan påvirke miljøet der den blir dyrket.»
Truls Gulowsen, leder av Greenpeace Norge
Utfordringer underveis
For at risen skal ha ønsket effekt, må nivået av pro-vitamin A i risen være høyt nok. I tillegg er det viktig med god nok avkastning, slik at bøndene kan tjene penger og faktisk ønsker å dyrke risen. Det har vært utfordringer på begge disse områdene. Det er en forbedret versjon som IRRI nå har fått godkjent i fire vestlige land, og som nå blir videreutviklet i Bangladesh og på Filippinene for å få frem lokalt tilpassede varianter.
Men gir dagens variant nok provitamin A? De amerikanske matmyndighetene mente nivået er for lavt for å kunne gi en ernæringsmessig fordel. Som respons på dette trekker IRRI frem at innbyggerne i flere land i Asia spiser vesentlig mer ris enn amerikanske borgere. Der ris er en viktig næringskilde, vil den gylne risen i stor grad bidra med provitamin A, mener organisasjonen. Canada, Australia og New Zealand har ikke vurdert i hvor stor grad risen kan avhjelpe A-vitaminmangel hos utsatte befolkningsgrupper. Eventuelle påvirkninger på miljøet er heller ikke tatt med i risikovurderingene fra de ulike landene.
Sterke motsetninger
Utvikling av den gylne risen har ikke foregått i stillhet. Forsøksfelt med genmodifisert ris har blitt rasert, og miljøorganisasjoner fronter aktivt sin motstand. I 2016 lanserte 109 tidligere Nobelprisvinnere et opprop, der de krevde at miljøorganisasjoner, med Greenpeace i spissen, måtte stanse sin motstand mot genmodifiserte organismer (GMO) generelt, og mot «golden rice» spesielt.
– Kun en teoretisk godkjenning
Alt som glitrer er ikke gull, sier Greenpeace på sine hjemmesider om den gylne risen. Men etter godkjenning i flere land, er det nå på tide at organisasjonen revurderer sitt standpunkt?
– Det er egentlig kun en teoretisk godkjenning som er gitt, siden den ikke er ment for dyrking eller salg i disse landene, sier Truls Gulowsen, leder av Greenpeace Norge.
– Hovedproblemet med risen er heller ikke at den er farlig å spise, men at den kan påvirke miljøet der den blir dyrket.
For å redusere fattigdom og sult er det viktig med gode sorter av ris og andre matplanter, sier Gulowsen videre.
Greenpeace ser imidlertid ikke på genmodifisert ris som et viktig element i arbeidet for økt matsikkerhet.
– Det er tankevekkende at den gylne risen blir brukt som alibi for å svekke førevar-holdningen til GMO-er generelt, mener Gulowsen.
– Lytt til vitenskapen
«Hvor mange fattige folk i verden må dø før vi anser dette som en forbrytelse mot menneskeheten?», spør de 137 tidligere Nobelprisvinnerne som til nå har signert oppropet mot Greenpeace.
De mener at bioteknologien som er utviklet kan være et viktig bidrag i kampen mot sykdom og død grunnet feilernæring. Prisvinnerne fremhever at produkter laget med genteknologi er helsemessig trygge, ofte har mindre påvirkning på miljø enn konvensjonelle produkter, og er et stort pluss for biodiversitet i verden.
Norske Edvard og May-Britt Moser, som fikk Nobelprisen i fysiologi/medisin i 2014, er blant dem som støtter oppropet.
– Vitenskap, og ikke følelser, bør ligge til grunn når det gjelder genmodifisert mat som den gylne risen, sier Edvard Moser, som er professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
– Genmodifisert mat er utenfor mitt fagfelt, så jeg vil ikke kommentere spesifikt på utviklingen. Jeg har registrert debatten, og står like fullt for min prinsipielle støtte til GMO.
«Gylne bananer» og andre GMO-planter
Bananer: I deler av Afrika, blant annet Uganda, er bananer en viktig næringskilde. Men i likhet med ris inneholder bananer lite av visse mikronæringsstoffer. For bananer gjelder dette blant annet jern og pro-vitamin A. Forskere fra Uganda og Australia har derfor brukt genmodifisering for å øke næringsinnholdet av pro-vitamin A og jern i den banansorten som er dominerende i Øst-Afrika. Ulike varianter av den genmodifiserte bananen har også blitt dyrket i kontrollerte forsøk ute i naturen.
Kassava: Også for kassava, som er en rotgrønnsak og smaker omtrent som potet, er det brukt genteknologi for å få frem planter med høyere nivå av protein, sink, jern og vitamin A. Det er også utviklet kassava med lavere nivå av giftstoffer.
