Over fem millioner verdensborgere er født etter assistert befruktning. Nå ser vi konturene av helt nye teknologier, som vil utfordre lovverk og etikk.
Av Elisabeth Gråbøl-Undersrud
Se for deg noen år frem i tid. Du er ufrivillig barnløs. Legen tar en liten hudbit fra armen din, og i løpet av noen uker omdannes cellene til tusenvis av egg og sædceller. Disse cellene kan brukes i assistert befruktning og resultere i et friskt barn ni måneder senere. Et urealistisk framtidsscenario?
Nei, teknologien er allerede med hell brukt i dyreforsøk. For snart to år siden fikk japanske forskere mye oppmerksomhet da de omdannet hudceller fra haletippen på mus til kjønnsceller. Kjønnscellene ble befruktet i laboratoriet og satt inn i en surrogatmus. Tre uker senere kom levedyktig avkom til verden. Internasjonalt foregår det mye forskning på å gjøre det samme med hudceller fra mennesker. Hvis disse cellene kan brukes i assistert befruktning, vil det utfordre både lovverket og etiske prinsipper som ligger til grunn for dagens regelverk.
Mediesensasjonen Louise Brown er blitt 40 år
I dag er assistert befruktning en vanlig metode på flere norske klinikker. I en skoleklasse vil i gjennomsnitt ett barn ha blitt til gjennom denne metoden. Da Louise Brown, verdens første barn laget ved hjelp av assistert befruktning ble født for 40 år siden, var det en mediesensasjon. Mange var kritiske til at det ville være mulig å gjøre befruktningen utenfor kroppen. Da det viste seg at barna var friske, stilnet kritikken. Siden har metodene for assistert befruktning utviklet seg videre.
Kjønnsceller ikke lenger en begrenset ressurs
Hvis kjønnsceller laget på laboratoriet blir en realitet, er det en ny metode innen assistert befruktning som må godkjennes før den tas i bruk. Metoden vil reise helt nye etiske problemstillingene, samtidig som noen av dagens diskusjoner vil kunne legges døde. Et eksempel er diskusjonene rundt egg- og sæddonasjon. Hvis kjønnsceller kan lages i ubegrensede mengder på laboratoriet, kan det være at dagens behov for donasjon av egg- og sædceller blir avskaffet.
Hundreåringen kan bli mamma
Et annet eksempel er knyttet til alder. I dag har de fleste land en øvre aldersgrense på 45 år for kvinner som ønsker assistert befruktning. En av årsakene er at kvaliteten på egg synker kraftig fra 35 års alder. Blir det en realitet å lage kjønnsceller på laboratoriet, kan man mest sannsynlig kunne lage kjønnsceller fra enhver person, uavhengig av både helsestatus og alder. Metoden vil derfor utfordre dagens aldersgrense.
Hvis kjønnsceller ikke lenger er en begrenset ressurs, kan det i teorien også være mulig å lage et stort antall embryoer. Dette kan gjøre det aktuelt å velge embryoer med ønskede gener. Med ny teknologi, som genredigeringsverktøyet CRISPR, kan man også se for seg at det blir enklere genetisk å endre embryo.
