2018 startet med negative oppslag om CRISPR teknologien. Men høyst sannsynlig knuser ikke nyheten om immunitet det genteknologiske håpet.
Av Sigrid Bratlie
CRISPR er noe av det største som har skjedd innen bioteknologi, og har dominert det vitenskapelige nyhetsbildet siden teknologien ble utviklet for seks år siden. 2018 skulle bli året da CRISPR-teknologien for alvor skulle vise hva den var god for i sykdomsbehandling. De første kliniske studiene i både USA og Europa er planlagt å starte opp i løpet av våren.
På nyåret spredte den første store, men denne gangen pessimistiske, CRISPR-overskriften seg som ild i tørt gress: «Immunforsvaret kan knuse verdens store genteknologiske håp», skrev for eksempel Videnskap.dk.
Immunitet mot Cas9
Nyheten stammer fra en studie som er lagt ut på BioRxiv. Dette er en såkalt preprintdatabase, der artikler kan publiseres før de trykkes i et tidsskrift og uten at de har vært gjennom fagfellevurdering. En forskergruppe fra Stanford University i USA har funnet ut at de fleste av oss kan være immune mot Cas9, enzymet som kutter DNA når CRISPR brukes til å lage genetiske endringer. Årsaken er at Cas9 stammer fra bakterier som kan leve i og infisere mennesker, som Stafylokokker og Streptokokker. Når immunforsvaret vårt eksponeres for fremmede molekyler og organismer, lærer det seg å gjenkjenne dem og aktivere en immunrespons for å eliminere dem. Denne reaksjonen kan potensielt stikke kjepper i hjulene for sykdomsbehandling med CRISPR/Cas9, enten fordi behandlingen ikke vil virke, eller fordi man kan få bivirkninger ved at immunforsvaret blir overaktivert.
«Omtrent 35 prosent av oss vil ikke være immune mot Cas9.»
Flere mulige løsninger
Mange av de planlagte forsøkene med sykdomsbehandling med CRISPR vil ikke påvirkes nevneverdig av funnene i artikkelen. Europas første kliniske studie tar sikte på å behandle en genetisk blodsykdom ved å hente blodcellene ut av kroppen, og endre dem i laboratoriet før de gis tilbake til pasienten. Da vil ikke pasientens immunforsvar kunne reagere på CRISPR-molekylene. Samme prinsipp gjelder for mange av kreftbehandlingene som utvikles. I USA er det antagelig genetiske øyesykdommer som først blir forsøkt behandlet med CRISPR. Øyet holdes delvis skjermet fra immunforsvaret. Det er derfor å forvente at heller ikke denne behandlingen med CRISPR vil skape problematiske immunreaksjoner.
Ved bruk inni en menneskekropp er imidlertid immunitet og bivirkninger viktige aspekter å undersøke og ta hensyn til når man skal bruke CRISPR til å behandle sykdom. Men det finnes flere mulige løsninger på problemet.
For det første kan man i stor grad teste hvilke pasienter problemet vil gjelde. Dersom tallene fra artikkelen stemmer, vil omtrent 35 prosent av oss ikke være immune mot Cas9, og derfor ikke være utsatt.
I tillegg er det håp om at Cas9 kan endres, slik at enzymet blir «usynlig» for immunforsvaret. En annen mulighet er å gjøre tilpasninger, slik at enzymet ikke varer lenge nok inne i kroppen til at det rekker å utløse en immunreaksjon.
Det største potensialet ligger likevel i den raske utviklingen av en rekke andre CRISPR-enzymer fra andre bakterier som ikke finnes naturlig i mennesker, og som vi derfor ikke har immunitet mot. Disse vil etter hvert kunne erstatte Cas9.
Trolig erstattes derfor de negative oppslagene ved starten av 2018 med godt nytt fra CRISPR-fronten.
