Gendoping er spådd å være neste fase for juks innen idrett. Også når det gjelder hester.
Av Hilde Mellegård
– Gendoping er antakelig den neste dopingtrenden innen hestesport, sier forsker Tessa Wilkin ved Universitetet i Sydney.
I 2017 så hun og australske kolleger nærmere på fenomenet gendoping hos veddeløpshester. Også her hjemme er gendoping noe miljøet rundt hestesporten er opptatt av.
– Vi har fokus på dette. Samtidig er det utfordrende å kunne avdekke denne formen for juks, sier Birgit Ranheim, som er forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Hun leder også hestesportens utvalg for utredning av dopingsaker, og forteller at dersom gendoping blir avslørt, er konsekvensene alvorlige.
– Gendoping av travhester vil medføre utestengelse av hesten på livstid.
Store gevinster og fristelser
«Hest er ikke den raskeste måten å bli fattig på, men definitivt den sikreste», er et uttrykk innen hestesporten. Det kan imidlertid være mye penger å hente ved å satse på hest. I trav- og galoppsporten er det ofte store premiepenger. Hester som gjør det bra i konkurranser, øker også sin egen og eventuelle avkoms verdi. Prisen på et føll etter gode hester kan være flere millioner kroner. Derfor kan det være fristende å jukse for å gjøre det bra. En av de siste skandalene i Norge var i 2016 i Oslo Grand Prix, et storløp innen travsporten. Her testet flere av hestene positivt på et stoff som kan gi økt oksygenopptak.
Gentester
Hestens arvestoff ble kartlagt i 2006. Dermed ble det mulig å finne ut mer om hvilke gener som styrer ulike egenskaper. Og ulike gentester på markedet kan muligens fortelle en hesteeier om deres håpefulle vil gi klingende mynt i kassa. For 380 engelske pund kan du bestille en DNA-test av hesten din for å vurdere løpspotensialet. Du kan også få informasjon om hvor bra avkom denne hesten vil gi sammen med en spesifikk hest av motsatt kjønn. Og ønsker du å forutsi høyden på føllet ditt som voksen hest, så finnes det en gentest også for dette. For travsportinteresserte har svenske forskere funnet ut at bestemte genvarianter kan henge sammen med en travhest sin evne til å holde seg til gangarten trav under løp. Går hesten over i galopp, blir den diskvalifisert. Et amerikansk firma tilbyr nå gentesting for dette.
Men selv om en gentest kan si noe om muligheten for at en hest kan løpe fort og langt, så betyr ikke det at én gentest gir alle svar. Det er flere egenskaper som påvirker kapasiteten til en hest, og disse kan igjen styres av flere gener. Antagelig er det også gener som vi i dag ikke kjenner til som virker inn på prestasjonsnivået. Dessuten kan miljøet påvirke om og i hvilken grad gener slås av eller på. Dette kalles epigenetikk. En test for å bestemme varianten av ett eller et fåtall gener vil derfor kun gi oss en mindre del av fasiten.
Endre gener ved genterapi
Gentester er ikke doping. Men teknologien bak, genteknologi, kan bli misbrukt for å skaffe seg fortrinn i konkurranser. I de fleste tilfeller er det imidlertid nyttige formål som ligger bak. Eksempler er forskning og utvikling av behandling mot sykdom og skade. Ved hjelp av genterapi er det mulig å endre eller påvirke arvestoffet hos en pasient for å behandle sykdom. For noen sykdommer hos mennesket er derfor genterapi godkjent som behandlingsform, også i EU, og flere kliniske forsøk pågår.
Genterapi er aktuelt også for hester. Skader på muskler og skjelett på grunn av belastning under trening og løp er ikke uvanlig hos løpshester, og er en utbredt årsak til at flere av hestene pensjoneres tidlig. Forskere har derfor gjort forsøk med blant annet å injisere DNA som koder for proteiner som er med på å bygge opp skadet vev. Men hvor går grensa mellom behandling eller forebygging av skade og juksing? Dersom genterapi brukes innen idrett for andre formål enn medisinsk behandling av sykdom, kalles det gendoping – enten det gjelder mennesker eller dyr.
«Det er foreløpig ikke utviklet noen metoder for å avsløre gendoping hos løpshester.»
Vanskelig å avsløre
Antidopingorganer verden over, hestesporten inkludert, er opptatt av gendoping. Denne formen for juks kan imidlertid være særs vanskelig å oppdage. Det kan nemlig dreie seg om svært små endringer, som også kan opptre naturlig. Proteiner produsert ved gendoping, og de som er naturlig produsert, kan være svært eller helt like. Og når man i tillegg kan endre hvordan gener uttrykkes uten å endre på selve DNA-et, da sier det seg selv at det kan være utfordrende å oppdage denne formen for juks.
Forskere arbeider imidlertid med å finne gode metoder for å avsløre slikt juks. Rett før OL i 2016 kom det en test for erytropoietin (EPO)-gendoping hos mennesker.
– Det er foreløpig ikke utviklet noen metoder for å avsløre gendoping hos løpshester, forteller Wilkin.
– For å utvikle slike tester må man først identifisere gener som kan være mål for gendoping.
Mange mulige juksegener
Hvilke gener er utsatt for juks? Flere egenskaper styrt av ulike gener kan være kandidater, mener de australske forskerne. Gener som regulerer muskelmassen og styrke er kanskje de mest åpenbare. Myostatingenet, som regulerer antall og vekst av muskelfibre, blir av Wilkin og hennes kolleger trukket frem som et mulig mål for gendoping hos veddeløpshester. Gener som regulerer oksygentilførsel til musklene vil antagelig også være attraktive mål for gendoping, som for eksempel genet som koder for EPO. Dette proteinet regulerer produksjonen av røde blodceller, og dermed tilgangen til oksygen. I tillegg er gener som er involvert i dannelsen av nye blodårer og i energiomsetningen i kroppen mulige kandidater. En annen kategori kandidat-gener er de som har betydning for hestens evne til å tåle smerte, slik at hestene kan løpe lenger og komme seg raskere etter anstrengelser eller skader.
Kan gå på helsa løs
Foruten å være uetisk kan gendoping også gi helseproblemer, og dermed dårlig dyrevelferd. Ved genterapi er det viktig at det gis akkurat nok av et genprodukt, og det kan være vanskelig å ha kontroll på varigheten av behandlingen. Gendoping kan gi alvorlige bivirkninger. For eksempel kan for mye EPO gi tykt blod og høyt blodtrykk. Og dersom myostatin-genet settes helt eller delvis ut av spill, kan resultatet bli overbelastning av ledd og skjelett grunnet økt muskelmasse.
Første gang
Bruk av teknologi og kunnskap på en feilaktig måte og med kortsiktig profitt for øyet er ikke noe nytt, heller ikke innen hestesporten. Men når dukker den første saken med gendoping av en løpshest opp?
– Jeg tipper at det første tilfellet kommer på en galopphest i utlandet, mener Ranheim, før hun legger til:
– Og hvem vet, kanskje det allerede har forekommet?
