Hvilke konsekvenser vil en godkjenning eller avslag av GMO få for samfunnet? Bioteknologirådet har utarbeidet en veiledning for å vurdere samfunnsnytte.
Av Hilde Mellegård
Norge er unikt ved at nytteverdien for samfunnet er spesifisert som ett av fem vurderingskriterier for genmodifiserte organismer (GMO-er). Den norske genteknologiloven krever at genmodifiserte organismer (mikroorganismer, planter og dyr) ikke skal være skadelige for miljø og helse for å kunne godkjennes i Norge. Loven krever også at det skal vurderes om en GMO bidrar til bærekraftig utvikling, er etisk forsvarlig og om den er samfunnsnyttig. Men hvordan skal man forstå og vurdere begrepet samfunnsnytte dersom et firma søker om godkjenning av en GMO i Norge?
Bioteknologirådet vurderer
I den norske saksbehandlingen for GMO søknader er det Bioteknologirådet som har ansvar for å vurdere de tre kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Bioteknologirådet kan stille spørsmål til søkeren dersom det er uklarheter eller mangler informasjon. Til nå har det vært begrenset med informasjon om hvordan begrepet samfunnsnytte skal vurderes. Miljødirektoratet ga derfor Bioteknologirådet i oppdrag å utarbeide en veiledning på dette området. Veiledningen skal kunne brukes i saksbehandling knyttet til GMO, både av Miljødirektoratet, Bioteknologirådet og av andre. Utgangspunktet for rapporten er en allerede mye brukt veiledning på samfunnsøkonomiske analyser, utgitt av Direktoratet for økonomistyring (DFØ).
Steg-for-steg-veiledning
Viktige momenter i arbeidet med å vurdere samfunnsnytte er å se på hvilke konsekvenser, både fordeler og ulemper, en godkjenning av en GMO vil få sammenlignet med avslag. Hvilke grupper i samfunnet kan bli berørt og hvordan kan samfunnet ellers, som norsk matproduksjon, bli påvirket? I tillegg forsøker veilederen å gi en rettesnor for hvordan man kan tallfeste disse virkningene.
Neste steg i en slik analyse er å se på om godkjenning av eller forbud mot en GMO er lønnsomt for samfunnet, det vil si om nytteeffektene overstiger kostnadene. At et forbud eller avslag er samfunnsøkonomisk lønnsomt, vil her bety at befolkningen til sammen er villig til å betale det en godkjenning eller et forbud koster.
Det er ofte usikkerhet rundt konsekvensene av å godkjenne eller forby en GMO. Man må da se på hvordan disse slår ut, og om det er noe som kan gjøres for å minske denne usikkerheten.
I nest siste steg i veiledningen vurderes det hvordan fordeler og ulemper fordeler seg mellom ulike grupper i samfunnet. Dersom en GMO skulle tillates i Norge, hvem får gevinstene og hvem må bære kostnadene? Er det noen grupper som kommer særlig dårlig ut?
Samlet vurdering til slutt
Til slutt, etter å ha gått gjennom trinnene i veiledningen og gjort vurderinger, skal Bioteknologirådet gi en samlet vurdering og deretter anbefale om en GMO bør godkjennes eller forbys, sett i lys av kriteriet samfunnsnytte.
Bioteknologirådet gjør også tilsvarende vurderinger for kriteriene etikk og bærekraft, og kommer deretter med en samlet anbefaling basert på de tre vurderingskriteriene. Bioteknologirådet har tidligere laget to rapporter om hvordan bærekraft skal vurderes.
Soya og potet
I rapporten er det brukt to eksempler for å belyse hvordan samfunnsnytte kan vurderes i GMO-sammenheng. Disse er import av genmodifisert soya som er resistent mot sprøytemiddel med glyfosat og genmodifisert potet som er resistent mot sykdommen tørråte. Soyaen er på det internasjonale markedet i dag, og er den GMO-en det dyrkes mest av i verden, mens poteten nylig er godkjent for salg i USA.
