Forskere har klart å få stamceller fra mus til å utvikle seg til et embryo med bankende hjerte og begynnende organer. Nå håper de det kan bidra til kunnskap om hvordan livet faktisk begynner.
To forskjellige forskergrupper, en i Storbritannia og en i Israel, har klart å dyrke frem embryo fra stamceller fra mus, såkalte syntetiske embryo.
– Vi var i stand til å dyrke stamcellemodellene i åtte dager. Det er perioden hvor de utvikler anlegg til alle hjernedelene, ryggmargen, de har hjerte som slår, de har tarmkanal. Så alle større organer har begynte å dannes, sier utviklingsbiolog Magdalena Zernicka-Goetz, professor ved universitetet i Cambridge til BBC-podkasten The Science Hour.
Zernicka-Goetz forteller at det tilsvarer rundt første trimester av en graviditet hos mennesker, og på det stadiet er embryoet et par millimeter. Stort nok til at det kan sees med det blotte øye.
Både embryo og alt rundt
– For å lage et muse- eller menneskeembryo så trenger vi ikke bare cellene som skal bli til kroppen, men også cellene som lager forbindelsen, strukturen, som forbinder cellene med moren, slik som morkaken. Mange graviditeter hos mennesker blir ikke noe av fordi disse strukturene utenfor embryoet ikke utvikler seg slik de skal, sier Zernicka-Goetz.
Håpet er at kunnskapen de får ved å studere de syntetiske embryoene kan si noe om hvordan organer dannes, hvorfor så mange graviditeter ender i spontanabort, men også hvorfor vev i en voksen kropp ikke fungerer som det skal.
– Vi brukte blant annet de syntetiske embryoene til å studere hvilke mengder med folsyre som må til for å unngå ryggmargsbrokk, og på hvilket stadium av utviklingen man trenger folsyren.
To gjennombrudd
Også professor Jacob Hanna, fra Weizmann Institute i Israel, har lyktes med å dyrke frem syntetiske embryo fra musestamceller. Hanna ønsker nå å bruke kunnskapen til å dyrke syntetiske menneskeembryo som kilde til vev og celler som kan brukes i medisinsk behandling.
– I Israel og andre land, som USA og Storbritannia, er dette lovlig og vi har etisk godkjenning til å gjøre dette med induserte pluripotente stamceller fra mennesker. Det gir oss et etisk og teknisk alternativ til å bruke menneskeembryo, sier Hanna til The Guardian.
Jacob Hanna har tidligere klart å holde musefoster i live i en kunstig livmor i nesten et halvt musesvangerskap og sier nå at den neste utfordringen er å forstå hvordan stamcellene vet hva de skal gjøre – hvorfor de utvikler seg til forskjellige organer på rett plass inne i et embryo.
Regulering mangler
Den norske bioteknologiloven sier ikke noe om hvordan syntetiske embryo skal kunne brukes. Det gjør heller ikke andre lands lover. Flere forskere peker nå på behovet for å få på plass regulering av forskning på syntetiske embryo laget med menneskeceller, selv om det å faktiske lage disse av menneskeceller kan ligge langt frem i tid.
– Det er nå man bør vurdere den beste reguleringen og det etiske rammeverket rundt forskning og bruk av syntetiske menneskeembryo, sier doktor James Briscoe, ved Francis Crick Institute i London til The Guardian.
