Olav er opptatt av trening og kosthold, men usikker på om han bør satse på sprint eller lengre distanser. På nett ser han en reklame for gentesting som kan fortelle hvilke sportsaktiviteter og kosthold han burde satse på, ut ifra hvilke genvarianter han har. Olav tar en DNA-prøve ved å gni en vattpinne inne i munnen og sender så denne spyttprøven i posten til det amerikanske selskapet som skal gjøre analysen.
Olav leser spent testresultatene i et dokument han får fra selskapet. Han får vite at han har en variant av et gen som har sammenheng med eksplosiv muskelstyrke som er en fordel til blant annet sprint. Testresultatene viste også at Olav har en genvariant som gir høyere risiko for å utvikle diabetes 2, en sykdom der blodsukkeret er for høyt. Olav kjenner nå et stikk av dårlig samvittighet hver gang han spiser godteri. Olav vet at familier deler mye av sitt DNA. Han forteller derfor lillesøsteren sin på 10 år at hun kommer til å få diabetes 2 når hun blir eldre.
Olav forteller naturfagslæreren sin at han har kjøpt gentesting på nett, men at han er usikker på hvordan han skal forstå testresultatene. Naturfagslæreren forklarer at enkelte egenskaper (som for eksempel øyefarge) bestemmes bare av et gen, men som regel er det samspill mellom mange gener som ligger bak de fleste egenskaper. Forskerne vet ofte ikke nok om hvordan kombinasjonen av ulike gener påvirker hverandre. Olav vet nå at han har en genvariant som gir eksplosiv muskelstyrke, som de fleste sprinterne på olympisk nivå har. Men læreren forteller at denne genvarianten også er vanlig ellers i befolkningen, slik at andre gener og miljøfaktorer som motivasjon og målrettet trening betyr mye.
Olav snakker med helsesykepleier på skolen om sin bekymring for å få diabetes 2. Hun forteller at høyere genetisk risiko for en sykdom ikke betyr at man faktisk kommer til å få sykdommen. Og selv om en gentest viser en høyere risiko for en sykdom, trenger ikke dette å bety så mye hvis risikoen for å få sykdommen i utgangspunktet er lav. De genene vi kjenner i dag gir bare en liten del av forklaringen på hvorfor noen får diabetes 2, mens miljøfaktorer, som hvor mye du trener, hva du spiser, om du røyker eller drikker mye alkohol, betyr mer. Fordi det finnes så mange ukjente faktorer som påvirker helsen, bør alle følge vanlige råd om kosthold og fysisk aktivitet, sier helsesykepleieren.
Olav ønsker å vite mer og leser om gentesting på Bioteknologirådets nettsider. Her står det at hvert enkelt menneskes DNA er unikt og kan identifisere deg (unntaket er eneggede tvillinger som har likt DNA). DNA inneholder også genetisk informasjon som kan si mye om deg og din familie, for eksempel risiko for arvelige sykdommer og ulike egenskaper. Olav skjønner at selskapet som gjorde analysen nå har hans fullstendige DNA. Da Olav kjøpte testpakken orket han ikke lese all den kjedelige informasjonen i kontrakten han godtok, men nå finner han frem kontrakten og leser han hele. Da finner han ut at selskapet nå kan bruke hans DNA til forskning. Han synes det er greit at hans DNA brukes til å utvikle nye medisiner, men tenker han burde sett nærmere på hva han faktisk sa ja til da han kjøpte gentesten.
Les mer om arv og genetikk her: https://www.bioteknologiradet.no/temaer/arv-og-genetikk/
Les mer om genetiske tester her: https://www.bioteknologiradet.no/temaer/gentesting/
Hør Bioteknologirådets podkast «Kan genetiske selvtester gjøre deg syk?»: https://www.bioteknologiradet.no/podkast/kan-genetiske-selvtester-gjore-deg-syk/
Spørsmål til diskusjon:
Økt genetisk risiko for en sykdom betyr ikke at man faktisk kommer til å få sykdommen. Gentesten viser at Olav har 50 prosent høyere risiko enn gjennomsnittbefolkningen for å utvikle Parkinson-sykdom når han blir over 65 år. Hvis risiko i utgangspunktet er én prosent, hvor høy risiko har Olav for å få Parkinson?
Hvis man får utført gentesting i det norske helsevesenet vil man få veiledning fra en ekspert som forklarer hva resultatene betyr. Da Olav kjøpte gentesting på nett fikk han ingen slik veiledning, men bare en skriftlig rapport med testresultat fra selskapet. Hvem kan Olav henvende seg til for å forstå resultatene av gentestingen?
Gi argumenter for og mot å ta gentester utenfor helse vesenet.
I hvilken grad bør Olav la testresultatene styre hva han spiser? Er det mulig at det å vite om risiko for sykdom kan gi unødig bekymring?
Burde Olav fortelle sin lillesøster at hun har høyere risiko for diabetes 2 eller burde hun selv kunne bestemme om hun ønsker informasjon om risiko for mulige sykdommer i fremtiden?
Personopplysninger er alle opplysninger som kan knyttes til deg og identifisere deg som enkeltperson, slik som personnummer, mobilnummer, fingeravtrykk og DNA. Når man gir fra seg sine personopplysninger bør man undersøke hvem som får tilgang til opplysningene og hva de skal brukes til. I motsetning til alle de andre typene personopplysninger forteller ditt DNA også noe om din nærmeste familie. Hvorfor kan det være lurt å tenke igjennom hva som skjer med ditt DNA hvis du sender det til analyse utenfor Norge?
