Historien om den gylne risen er historien om en genmodifisert rissort laget for å løse et globalt folkehelseproblem. Men det er også en historie om sabotasje, en paves velsignelse og om giftig ordveksling mellom nobelprisvinnere og miljøaktivister.
De to unge filippinske bøndene og en representant fra det filippinske instituttet for risforskning smiler og gir tommel opp i den sterke solen. Bak dem er flere bønder i ferd med å gjøre rismarken klar for såkorn.
Risen som skal dyrkes er den genmodifiserte Golden Rice, og en del av filippinske myndigheters strategi for å trygge matsikkerhet for sin befolkning.
Humanitær GMO
– Golden Rice ble laget for å få betakaroten, en kilde til vitamin A, inn i det som er basismaten til halve verden, forteller professor Ingo Potrykus til GENialt, 23 år etter at han presenterte risen på en internasjonale konferanse i USA.
Vitamin A-mangel er ifølge WHO den vanligste årsaken til blindhet hos barn på verdensbasis. Årlig mister mellom 250 000–500 000 barn synet som følge av alvorlig vitamin-A-mangel. Rundt halvparten av disse barna vil dø innen 12 måneder etter å ha mistet synet.
I 1993 startet den sveitsiske plantebioteknologen Ingo Potrykus og den tyske biokjemiker Peter Beyer et spesielt prosjekt: De ville lage verdens første genmodifiserte (GM-) plante med humanitært formål. Ris er hovednæringskilde i store deler av verden, men er uten A-vitamin. Potrykus og Beyers idé var å gjøre ris til en kilde til A-vitamin ved hjelp av genmodifisering, og å gjøre den tilgjengelig for bønder i områder med vitaminmangel, uten ekstra kostnad.
Men veien fra idé til matbordet skulle vise seg å bli lang.
Gyllen ris med fremmede gener
Mange planter og grønnsaker er rike på betakaroten og det er for eksempel betakaroten som gir den moderne gulroten sin flotte oransje farge. For å få risplanter til å lage betakaroten måtte forskerne sette inn tre nye gener i risplanten; to gener hentet fra påskelilje og ett fra bakterier.
I 1993 hadde ingen andre fått til å sette inn og få tre gener til å virke sammen i en matplante, og det tok hele syv år å lage den første versjonen av betakaroten-risen. Men sommeren 2000 kunne man se Ingo Potrykus på forsiden av tidsskriftet Time, omgitt av stive risaks stinne av korn. Betakarotenet ga riskornene en gyllen farge og risen fikk navnet Golden Rice – gyllen ris.
Den første utgaven av Golden Rice viste at det var mulig å få ris til å lage betakaroten, men risen inneholdt ikke store nok mengder til å dekke et menneskes A-vitaminbehov. Potrykus og Beyer forsto at det å utvikle en ny og bedre rissort ville kreve mer ressurser enn de selv hadde. Derfor gikk de inn i et samarbeid med frøselskapet Syngenta. I 2005 presenterte forskere fra Syngenta Golden Rice 2. I stedet for de to genene fra påskelilje hadde Golden Rice 2 et supereffektivt gen fra mais sammen med bakteriegenet. Dette ga ris med så høyt betakarotennivå at en vanlig dagsrasjon med ris kunne være nok til å dekke et barns dagsbehov for vitamin-A.
Men hvis risen var klar i 2005, hvorfor har det tatt nesten 17 år før de første risbøndene nå kan dyrke risen på sine rismarker?
Strenge krav
I de fleste land i verden må genmodifiserte planter ha spesiell godkjenning for dyrkning. Før en GM-plante kan settes ut på åkeren, eller selges til kunder, må det dokumenteres at de innsatte genene virker som de skal og at planten ikke utgjør noen risiko for helse og miljø.
I en artikkel fra 2012 beskriver Potrykus den krevende og langvarige jobben med å møte alle godkjenningsmyndighetenes krav, krav han på det tidspunktet mente hadde forsinket utviklingen av den nye rissorten med mer enn 10 år: Metoden som ble brukt for å lage Golden Rice baserer seg på at nytt genetisk materiale settes inn på en tilfeldig plass i risplantens genom. Man har lite kontroll med akkurat hvor, eller i hvor mange kopier, genene blir satt inn. Men regulatoriske myndigheter krever dokumentasjon på hvilke genetiske endringer som er gjort og at det ikke forekommer andre utilsiktede endringer i planten. Dette krever at det lages svært mange planter, med ulike genetiske endringer, som så må undersøkes genetisk til man finner en plante med kun de ønskede endringene. For Golden Rice tok dette fire år.
Godkjenningsmyndighetene krevde også at forskerne fjernet et ekstra gen som koder for antibiotikaresistens og som under utviklingen av nye GM-sorter brukes for å identifisere planter som har fått satt inn de ønskede genene. Dette tok to år. For å utvikle rissorter tilpasset ulik smak og ulike klimatiske forhold og betingelser i forskjellige land og regioner der risen skulle dyrkes var man avhengig av å krysse Golden Rice med ulike lokale rissorter. Men Cartagenaprotokollen, en internasjonal avtale som skal sikre at handel med genmodifiserte organismer (GMO) over landegrensene ikke skader naturmangfoldet, gjorde det vanskelig å transportere frø mellom de ulike landene. Potrykus mente dette hadde forsinket dem med to år. Før planten kan såes ut på rismarkene kreves det intensiv testing og datainnsamling fra små planteforsøk: først i laboratoriet, deretter i drivhus, før man får gjøre mindre forsøk med planten i felt. Slik går enda to år før man kan undersøke hvordan risen klarer seg på markene. Potrykus krever en endring i regelverket.
– Det er et urettferdig regelverk som rammer fattige og ikke de rike, vestlige samfunnene som er ansvarlige for den fiendtlige anti-GMO-holdningen, sier Ingo Potrykus til tidsskriftet Trends in Biotechnology.
GMO-motstand
Men slett ikke alle er enige med ham i at regelverket bør mykes opp. Greenpeace er blant organisasjonene som har engasjert seg i GMO-debatten og som mener at teknologien bør være strengt kontrollert. Miljøorganisasjonen har også ledet an i motstanden av Golden Rice.
– Ikke bare er Golden Rice et lite effektivt verktøy for å bekjempe vitamin-A mangel, det er også miljømessig uansvarlig og utgjør en risiko for menneskers helse og matsikkerhet, skriver Greenpeace International i rapporten: Golden illusion – The Broken Promises of GE ‘Golden’ rice.
Greenpeace hevder videre at det er usikkert om den genmodifiserte risen er trygg å spise, at den genmodifiserte risen vil forurense den ikke-genmodifiserte risforsyningen og tradisjonelle rissorter, og at pengene brukt på å utvikle risen heller burde vært brukt på å gjøre naturlige vitaminrike grønnsaker tilgjengelige for mennesker truet av vitamin A-mangel.
GM-motstandere har også stilt motivasjonen bak Golden Rice i tvil. De genmodifiserte plantene som ble utviklet på 80- og 90-tallet som har nådd ut på det kommersielle markedet er utviklet og patentert av store multinasjonale frøselskaper. Disse selskapene har blitt kritisert for å bare tenke egen profitt og egennytte og for å bruke patenter til å ta eierskap over markedet på bekostning av småbønders rettigheter og lavinntektslands matsuverenitet. Flere har beskyldt biotek-industrien for å bruke Golden Rice som et alibi for å kunne etablere seg i utviklingsland ved å fremstille seg som velgjørere. Men GM-motstanderne nøyde seg ikke med skarp ordbruk.
Sabotasje og Science
8. august 2013 rullet flere busser frem til teståkeren til Filippinenes landbruksdepartement. Beskyttet bak høye gjerder sto risplanter, bare uker unna å høstes, risplanter som skulle gi forskerne informasjon om GM-plantenes dyrkningsegenskaper og miljøpåvirkning.
Riskorn fra plantene skulle brukes i studier av hvordan betakarotenet i risen blir tatt opp og omdannet til vitamin A hos mennesker. Men disse plantene fikk ikke modne ferdig. 400 filippinske demonstranter fra to ulike filippinske anti-GMO-grupper strømmet ut fra bussene, rev ned gjerdene som beskyttet plantene og rykket opp og ødela risen før den kunne høstes.
Aksjonen vekket sterke motreaksjoner fra forskningshold. Kort tid etter aksjonen på Filipinene skrev flere ledende forskere en kronikk i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Science. Her ytret de skarp kritikk mot GMO-motstanderne og fordømmer det de kaller «bruk av rykter og feilinformasjon for å vekke uberettiget frykt i sårbare deler av befolkningen» og hevder at anti-GMO-feberen er «drevet av elektronisk sladder og velorganisert skremselspropaganda» som tjener enkeltpersoner og organisasjoner.
Forbrytelse mot menneskeheten
I 2016 signerte 159 tidligere Nobelprisvinnere et åpent brev til Greenpeace, FN og verdens ledere. Her fordømmer de Greenpeace og andre organisasjoners motstand mot Golden Rice og ber verdens ledere gjøre alt i sin makt for å lette bønders tilgang til frø forbedret ved moderne biologi.
– Hvor mange fattige mennesker i verden må dø før vi anser dette som en «forbrytelse mot menneskeheten»? skrev 159 tidligere Nobelprisvinner i et åpent brev til Greenpeace, FN og verdens ledere.
Også den katolske pave Francis har blitt trukket inn i GMO-debatten. I 2013 tok Ingo Potrykus med en pose med gylne riskorn til et møte i Vatikanet og la den i pave Francis’ hånd. Da skal paven ha uttalt: «Nå er den velsignet».
Kanskje har pavens velsignelse hatt en virkning? I august 2021 godkjente i alle fall Filipinene, som første land i verden, Golden Rice for kommersiell dyrkning.
– Det er forventet at Bangladesh og Indonesia også snart vil godkjenne Golden Rice, fulgt av andre land, sier Ingo Potrykus til GENialt.
Sommeren 2022 ble de første riskornene sådd på Filipinene. Når denne utgaven av GENialt leses ligger kanskje det første gyllne rismåltidet på tallerken hos en familie i øystaten, nesten 30 år etter at historien om Golden Rice startet.
