Håvard
Publisert: 3. juli 2023

En olje til fiskefôr, laget av genmodifisert raps, har blitt godkjent til bruk i Norge. Fiskefôrprodusent Skretting ønsker å bruke den omega-3-rike oljen i Norge for å redusere bruken av fiskeolje.

– Dette er bærekraft i praksis fordi det demper trykket på villfisk og hjelper på laksens helse. Et av de viktigste tiltakene for å få ned bærekraftsbelastningen på laks, er at vi ikke kaster bort viktige ressurser på å ale opp fisk som dør for tidlig, forteller Leif Kjetil Skjæveland, samfunnskontakt og bærekraftsansvarlig i Skretting, verdens største fiskefôrprodusent, til GENialt.

Skjæveland forteller at økt tilskudd av omega-3 hjelper laks som er syke med å komme seg gjennom alvorlige og vanlige virussykdommer som gir betennelse i hjertet.

Samfunnskontakt og bærekraftsansvarlig Leif Kjetil Skjæveland i Skretting forteller at dersom Mattilsynet godkjenner oljen laget av genmodifisert raps, så ønsker Skretting å ta i bruk Aquaterraoljen i laksefôret i Norge for kunder som ønsker det. Foto: Skretting

Fiskefôr – en flaskehals

I 2020 brukte norsk oppdrettsnæring mer enn 200 000 tonn fiskeolje i laksefôret, ifølge en Nofima-rapport fra 2022. Samtidig er flere av verdens fiskebestander utsatt for overfiske. De siste sesongene har villfiskeriene vært dårligere enn normalt, både i volum og kvalitet. I løpet av 2020 falt den globale produksjonen av fiskeolje med 36 millioner tonn.

Oppdrettsnæringen har siden 90-tallet jobbet med å redusere mengden fiskeolje i fôret. Gradvis har fiskeoljen blitt erstattet med en økende andel soya- og rapsolje og i 2020 ble det brukt rundt 400 000 tonn planteolje til å produsere nesten to millioner tonn norsk laksefôr. Planteoljene har tatt over som energikilde for fiskeoljen. Men smertegrensen er nådd – for en sunn hjerne, øyne og hormonbalanse trenger både fisk og folk omega-3 i maten vi spiser. Dette gjør fiskefôret til en viktig flaksehals, og videre vekst krever nye alternativer til de marine fôrressursene.

Den nye oljen

I 2018 begynte Skretting å bruke en mikroalgeolje som omega-3-kilde, men volumene var for små i forhold til behovet i oppdrettsnæringen. Aquaterraoljen som forprodusenten nå ønsker å bruke er utvunnet fra den genmodifiserte rapsen til det australske frøselskapet Nuseed. Rapsen er utviklet ved å sette inn åtte ulike gener i rapsens genom. De fremmede genene kommer fra ulike mikrober som gjærsopper og mikroalger, og gjør rapsen i stand til å lage lange omega-3-fettsyrer.

I den genmodifiserte rapsen blir oljesyre omdannet til den sunne og lange omega-3 fettsyren DHA, dokosaheksaensyre. Dette gjør at halen blir lengre og mer krøllete. Figur: Håvard Øritsland Eggestøl/Bioteknologirådet

Nå håper Skretting at Aquaterraoljen, som de allerede bruker i Chile og Nord-Amerika, vil kunne produseres i store nok volum til dekke behovet for omega-3 i norsk oppdrettsnæring.

Mangel på fiskeolje

– Det globale presset på fiskeolje er betydelig og dette får konsekvenser for hvor mye fiskeolje vi kan ha i fôret, sier Jan Olav Langeland, administrerende direktør i Salmon Group – et nettverk for 57 små og mellomstore oppdrettere i hele Norge.

Jan Olav Langeland, administrerende direktør i Salmon Group. Foto: Veronika Stuksrud, Fotova

Langeland forteller at de er positive til nye innovative råvarer som gir økt handlingsrom og redusert press på ville bestander. Om Aquaterraoljen vil gi en mer bærekraftig oppdrettslaks er de spent på.

– Planteoljer har et høyt avtrykk i dag, og ettersom vi ikke kjenner avtrykket til den nye oljen, er det vanskelig for oss å svare på om den vil bedre bærekraften i norsk havbruksnæring, sier Langeland.

Rødt lys – grønt lys

Ingen GMO-fôrråvarer var godkjent i Norge før dette. Etter at Aquaterraoljen fikk grønt lys fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø, så gjensto vurderingen til Mattilsynet før den kunne brukes i fiskefôret i Norge. Det er produsenten av den genmodifiserte rapsen, Nuseed, som sto bak søknaden om å få bruke oljen i Norge via sitt europeiske datterselskap.

– Vi skal nå vurdere Vitenskapskomiteen sin risikovurdering i detalj, høringsinnspillene til denne og søknaden i sin helhet, for å se om vilkårene for godkjenning er til stede, sa seniorrådgiver Aslaug Hagen i Mattilsynet til GEnialt før de hadde gjort sin vurdering.

Aslaug Hagen, seniorrådgiver i Mattilsynet. Foto: Mattilsynet

Nå som rapsoljen er godkjent, må både den og fôrvarer der oljen inngår merkes enten som «genmodifisert» eller «produsert fra genmodifisert raps» etter krav i fôrforskriften. Det betyr at oljen og fiskefôret må merkes, men ikke laksen som spiser fôret.

Vil oppdrettere kjøpe GM-fiskefôr?

– Flere oppdrettere ønsker å ta i bruk fôr med Aquaterraoljen. Etter utbruddet av Ukrainakrigen har tilgangen på ikke-genmodifiserte råvarer gått ned og i tillegg har prisene gått opp. Samtidig har prisen på fiskeolje også gått opp, forteller Henrik Stenwig, direktør miljø og helse i Sjømat Norge.

Henrik Stenwig, direktør miljø og helse i Sjømat Norge. Foto: Sjømat Norge

Men europeisk oppdrettsfisk har i de siste 20 årene blitt markedsført som «fôret uten genmodifisert materiale» og mange oppdrettere er redd for å bryte med dette.

– Dette bygger på en antakelse om at forbrukene vil reagere – til tross for at forbrukerne i stort omfang allerede handler importerte varer fra dyr som har fått slikt fôr. Genmodifiserte råvarer er per definisjon ikke verre enn andre råvarer, avslutter Stenwig.