Da Bioteknologirådet ble opprettet i 1991 var det med et tydelig mandat: Å bidra til at vi fikk den viktige debatten om hvordan bioteknologi og genteknologi skal brukes til det beste for mennesker, samfunn og miljø/natur. En debatt basert på kunnskap om teknologien, hvilke muligheter den gir og hva bruk av teknologien kan føre til. Det er en jobb Bioteknologirådet (kalt Bioteknologinemda fra 1991-2014) har forvaltet i over 30 år.
I nesten like lang tid har en av rådets hovedoppgaver vært å følge med på bruk av genteknologi brukt på planter, dyr og mikroorganismer slik det er regulert i genteknologiloven. Samme år som denne loven kan feire sitt 30-årsjubileum, står vi overfor en ny, stor debatt.
Norge har en genteknologilov som i liten grad har blitt endret siden den kom i 1993, med unntak av et tydelig forbud mot kloning. Det gjør at vi i dag har en lov som ikke er utformet med tanke på ett av de største teknologiske fremskrittene innen genteknologi; genredigering med Crispr-metoden. Siden metoden ble presentert i 2012, har det store spørsmålet vært om man fortsatt skal regulere en slik bruk av genteknologi på samme måte som tradisjonell genmodifisering, eller om man trenger nye regler. Et eget utvalg ble nedsatt i 2020 for å vurdere blant annet dette, etter initiativ fra Bioteknologirådet.
Nå har Genteknologiutvalget kommet med sine konklusjoner, og de er enige om én ting; genteknologiloven må moderniseres. Men utvalget er uenige om hvordan.
Et flertall av utvalgets medlemmer ønsker en oppmykning av dagens lov, som legger til rette for bruk av genredigering for gode formål, som klimatilpassing, sykdomsresistens og bedre avlinger. Et mindretall mener også at loven må moderniseres, men at vi fortsatt skal være forsiktige med bruk av genredigering, nettopp på grunn av de enorme mulighetene teknologien åpner for. Med en teknologi som er så kraftfull, mener de at vi bør være varsomme med å liberalisere for eksempel krav til risikovurdering og merking.
Debatten om fremtidens genteknologilov bør ikke bli en debatt om ytterpunktene. Den bør ikke bli en debatt om hvem som har rett eller galt, men om hva de ulike teknologiene kan gjøre, og om hvilke implikasjoner bruken fører med seg. Bioteknologirådet ser frem til å diskutere utvalgets utredning i høst, og vi håper du også vil være med på den debatten som vi nå ser konturene av.
For å få en opplyst debatt er det viktig at så mange som mulig av oss skjønner hva dette dreier seg om, hva de ulike genteknologien gjør og hvordan de kan brukes, på godt og vondt. Bioteknologirådet har egen podkast. Nettsiden vår har mange temasider som gir deg et innblikk i genteknologi og viktige etiske spørsmål, video fra foredrag med eksperter, informasjonsmøter og debatter. Sidene er mye brukt av skolene, men like tilgjengelige for alle. Fakta og innsikt gir det beste grunnlaget for en viktig debatt om genteknologi som kommer uansett.
Du kan lese mer om forslagene i NOU-en i denne utgaven av GENialt, og når du har gjort det så foreslår jeg at alle, fra bønder, fiskeoppdrettere og miljøvernere til byråkrater, fra meningmann og -kvinne til politikere og beslutningstakere, la seg inspirere til å lære enda mer. Den nye utviklingen innen genteknologi vil påvirke livene våre. Hvordan? Og hvordan sikre oss mot mulige negative virkninger samtidig som vi kan dra nytte av det positive? For å forme fremtidens regulering av genteknologi krever det innsikt. Ikke bare om teknologiens potensial, men også dens mulige risikoer og konsekvenser. Det er nødvendig for at debatten skal bli god og opplyst nå når loven skal på høring. Det vil bidra til at vi etter hvert lander på en ansvarlig og etisk bruk av genteknologi til det beste for naturen og oss som bor her i landet.
