Håvard
Publisert: 20. september 2023

I likhet med DNA-et den klipper, så deler gensaksen Crispr det norske Genteknologiutvalget i to. Det nobelprisvinnende genredigeringsverktøyet er like lovprist som det er kontroversielt.

I 30 år har den norske genteknologiloven (se faktaboks) stått nesten urørt, mens forskning på og bruk av genteknologi har gått i enorm fart. Siden november 2020 har Genteknologiutvalget jobbet med en NOU om fremtidens regulering. Utvalgets medlemmer er enige om at loven må moderniseres, men ikke om hvordan.

Leder i Genteknologiutvalget Anna Wargelius overleverte NOU-en Genteknologi i en bærekraftig fremtid til klima- og miljøminister Espen Barth Eide 6. juni 2023. Foto: Petter Frost

Flertallet

Flertallet mener at dagens lovverk er mer forsiktig enn nødvendig og er et hinder.

– Det er uetisk å la være å bruke genteknologi som kan bidra til å løse presserende globale utfordringer, skrev NOU-flertallet i et debattinnlegg i Dagsavisen 12. juni i år.

Flertallet foreslår å åpne opp reguleringen ved at organismer med midlertidige endringer, som DNA- eller RNA-vaksinerte organismer, ikke lenger skal omfattes av genteknologiloven, men matloven. De introduserer også begrepet «presisjonsavlede organismer» fra britisk lovverk (PBO –precision bred organism) og skiller det fra «genmodifiserte organismer» (GMO). Med PBO menes organismer som har genetiske endringer som kunne oppstått gjennom vanlig avl.

Ifølge flertallet er risikoen til PBO-er mer å sammenligne med konvensjonell mat enn genmodifisert mat. Derfor foreslår de en nivådelt lovgivning som skiller mellom ulike former av PBO-er og GMO-er. På det laveste nivået (PB1) foreslår flertallet å fjerne de fleste teknologispesifikke reguleringene, mens de vil beholde de fleste på det høyeste nivået (GM2). De foreslår også å flytte forvaltningsansvaret for genteknologi brukt i mat fra Klima- og miljødepartementet til Mattilsynet.

I tillegg foreslår de at Bioteknologirådet ikke lenger skal vurdere bærekraft, samfunnsnytte og etikk for hver GMO, men at en vurdering av etisk forsvarlighet skal gjøres av en nyopprettet etikk-komité.

Mindretallet

Mindretallet er uenig i flertallets forslag til innsnevring av GMO-definisjonen, og mener at det ikke er grunnlag for å generelt hevde at noen genetiske endringer er mindre risikable enn andre.

– Det er ikke en lineær sammenheng mellom teknikken brukt, omfanget av en genmodifisering og endringen i organismens risikoprofil, skriver mindretallet i NOU-ens kapittel 10.3.1.

Mindretallet mener det er nødvendig med en sterk regulering for å «opprettholde tillit, trygghet og åpenhet». De foreslår at dette skal skje blant annet gjennom videreføring av store deler av loven slik den er i dag og flere tiltak som å lovfeste føre-var-prinsippet og å styrke uavhengig forskning. Samtidig anerkjenner mindretallet at genredigering kan føre godt med seg og foreslår flere mindre endringer. Blant disse foreslåtte endringene er å utarbeide bedre og flere veiledere for å ta ned den regulatoriske byrden til utviklere og å forenkle risikovurderingskrav for GMO-er uten fremmed DNA.

Enigheten

Et samlet utvalg foreslår altså en modernisering av genteknologiloven, men med noen forskjeller i hvor langt en skal gå. Blant de felles forslagene er det en oppmykning i reglene for å sette ut GMO-er i naturen ved forskning, omskrive de særnorske kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk til etisk forsvarlighet, og å utvikle entydige definisjoner av sentrale begrep. I tillegg er utvalget samlet om å flytte vedtaksmyndigheten for GMO-legemidler til mennesker fra Miljødirektoratet til Statens legemiddelverk.

Veien videre

Fremover vil NOU-en sendes ut på høring, hvor samtlige interessenter kan levere sine innspill til departementet. Etter høringsrunden er fullført vil departementet, sammen med politisk ledelse, ta med seg innspillene og eventuelt forberede et lovforslag eller en melding til Stortinget.

Genteknologiloven – lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (1993):

Genteknologiloven skal «sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer og framstilling av klonede dyr skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger».

Første versjon av loven kom i 1993, og den har siden blitt oppdatert for blant annet å inkludere et forbud mot kloning av virveldyr og krepsdyr.

I Norge må alle genmodifiserte organismer dokumenteres trygge for helse og miljø, bidra til bærekraftig utvikling og samfunnsnytte og være etisk forsvarlig.

De eneste GMO-ene som er godkjent for salg i Norge i dag er seks sorter lilla nelliker som er snittet ved import.

I tillegg er en rapsolje utvunnet fra genmodifisert raps tillatt å importere til Norge for bruk i fiskefôr.

I 2018 påpekte Bioteknologirådet at bioteknologiloven burde revideres og foreslo en offentlig utredning (NOU).

Genteknologiutvalget begynte sitt arbeid i 2020, og leverte NOU-en til Klima- og miljøminister Espen Barth Eide i juni 2023.

Utvalget var enig om at lovverket må endres men delte seg i to på hvordan dette bør gjøres.