– All denne veldig personlige informasjonen, om opphav og helse, er fritt tilgjengelig og svever rundt oss i luften akkurat nå, sier David Duffy, professor ved University of Florida til CNN.
DNA fra mennesker og dyr kan nå hentes fra et fotavtrykk på en strand, fra en rennende elv eller fra luften. Hvilken betydning kan dette ha?
Da David Duffy og en gruppe forskere ved Universitet i Florida sporet utrydningstruede skilpadder ved hjelp av DNA i miljøet, oppdaget de at de fant menneskelig DNA overalt. DNA-et de fant var av så høy kvalitet at de kunne identifisere genvarianter som er knyttet til sykdom og den genetiske avstamningen til befolkningen som levde i området. Dette resulterte i en ganske annen studie enn den de hadde begynt på, en studie som tar opp viktige etiske spørsmål om samtykke, privatliv og sikkerhet knyttet til vår genetiske informasjon.
eDNA
Feltet miljø-DNA (eDNA – environmental DNA) er i vekst. DNA fra miljøet rundt oss kan blant annet hentes fra luft, jord, hav og snø. På Grønland er det for eksempel funnet to millioner år gammelt eDNA i sedimenter. eDNA-et viste at det da hadde vært et yrende plante- og dyreliv med blant annet store elefantlignende dyr og reinsdyr der det i dag er snø og is. Metoden blir brukt av forskere for å overvåke fremmede arter i naturen eller dyrearter som er skye eller utrydningstruet. Men Duffy og kollegene peker på en rekke andre mulige bruksområder: innenfor politietterforskning, identifikasjon av savnede, overvåkning av sykdommer i en befolkning og for å lokalisere steder av arkeologisk betydning.
Luftige spor
En gruppe norske forskere har samlet inn menneskelig DNA fra luft og støv for å se hvilken nytte dette kan ha innenfor rettsgenetikk og politietterforskning.
– Vi hentet DNA med en luftprøvetaker direkte etter at forsøkspersonene hadde forlatt et kontor. I mange av tilfellene var dette DNA-et av så god kvalitet at det var mulig å identifisere den enkelte forsøksperson gjennom en fullstendig eller delvis DNA-profil, sier Ane Elida Fonneløp, forsker ved Seksjon for rettsgenetikk i straffesaker ved Oslo universitetssykehus.
Dagen etter at forsøkspersonene hadde vært i rommet fant forskerne derimot lite DNA i luften. Men i støvet i krokene på kontoret fant man DNA fra en rekke personer, også noen som ikke hadde vært på kontoret på to år.
– Vi tenker at DNA fra luften kan være relevant i kriminalsaker hvor det ikke er berøringsspor, for eksempel hvis gjerningspersonen bruker hansker. Hypotesen vi arbeider med er at støv gir et historisk tilbakeblikk, mens luften viser hvem som nylig har vært i et rom. Men vi trenger å gjøre forsøk i flere ulike miljøer for å kunne vite mer, forteller Fonneløp.
Verdifulle gendata
Informasjonen som nå kan hentes ut fra eDNA utfordrer muligheten til selv å bestemme over egne genetiske data. eDNA kan brukes til genetisk overvåkning av individer og folkegrupper i et område, og innsamlet eDNA kan også kobles med andre genetiske data fra andre databaser. Legemiddelselskap, forsikringsselskap eller folkehelseforskere har for eksempel stor interesse for og nytte av genetiske data om en populasjon.
Forskerne ved Universitet i Florida håper deres studie vil skape diskusjon om etikk og regulering av bruk av menneskelig eDNA. Hvem eier egentlig de genetiske dataene når de samles inn fra miljøet?
